VETERAN: I 20 år har plansjef Eivind Hartmann jobbet med Bjørvika-utbyggingen. Her studerer han byggeaktiviteten fra havnepromenaden på Sørenga.

Aktuelt

Plansjefens 20 år med Bjørvika

Det er få, om noen, som vet mer om Bjørvika enn Eivind Hartmann. Det får denne journalisten erfare på en kort spasertur i området sammen med byplanleggeren. Det er ikke et eneste detaljspørsmål han sliter med å svare på. Han har hatt delegasjoner fra hele verden på områdebefaringer her. Både kolleger fra andre norske byer og internasjonale delegasjoner kommer til Oslo og Bjørvika for å lære om hvordan man transformerer havneområder til by. Det har Hav Eiendom blitt en norsk spesialist på.

Ti år igjen

– Vi har kommet langt nå, men ennå er det minst ti år igjen av utviklingsfasen her i Bjørvika. Heldigvis, sier Eivind Hartmann med et lurt smil.

Vi står på enden av Sørenga og speider over på det neste området han skal planlegge sammen med kolleger i og utenfor Hav Eiendom. Grønlikaia kan bli dobbelt så stort som Sørenga. Dette er neste etappe i Bjørvika-planleggingen for den erfarne byplanleggeren, som er utdannet arkitekt fra NTNU i Trondheim.

– Her skal vi planlegge et område med stor andel av boliger. Vi er veldig opptatt av å få både nærmiljøet og hele bydelen med i planleggingsfasen. Involvering er viktig. Vi jobber med et godt opplegg for å få til det, sier Hartmann.

NÆRT FORHOLD: Etter å ha jobbet i 20 år med Bjørvika har plansjef Eivind Hartmann et nært forhold til alt av utvikling i området.

Gardermoen ble starten

Etter flere år som arkitekt i et lite arkitektkontor var det Gardermoen-utbyggingen på 90-tallet som ga ham smaken på byplanlegging. Hartmann jobbet med kulturminner og miljø ved planleggingen av den nye storflyplassen. Han jobbet også med noen jernbaneprosjekter før han skiftet arbeidsplass til Plan- og bygningsetaten i Oslo. Et par år etter at han startet i etaten ble Ellen de Vibe ny direktør. Da fikk Hartmann prosjektlederansvar for å utvikle den store områdeplanen for byutvikling i Bjørvika. Fram til da var det først og fremst Statens vegvesen som hadde jobbet med Bjørvika-planene. Ellen de Vibe ville at Oslo kommune skulle sitte i førersetet og Hartmann tok plass bak rattet.

– Da jeg startet med Bjørvika-planen for 20 år siden, hadde politikerne fått på plass vedtaket om å plassere Operaen i Bjørvika. Det var en veldig viktig beslutning for Bjørvikas framtid. Da det seinere ble besluttet å bygge senketunnelen som flyttet trafikkmaskinen under fjorden, ble de store utviklingsmulighetene i Bjørvika for alvor en realitet. Sammen med interessentene kunne vi planlegge en helt ny bydel, sier Hartmann.

Godt samarbeid

Han sier at det fra første stund var en god samarbeidstone mellom interessentene – som da var de offentlige etatene og grunneierne i området. Planene for den nye Operaen la mange forutsetninger for det som videre skulle skje i området.

– Det første programmet for området ble vedtatt i Bystyret i Oslo allerede i 2001. Så fortsatte vi å jobbe videre og detaljere ytterligere, og det endelige planvedtaket ble gjort sommeren 2003, sammen med vedtaket av det omfattende avtaleverket.

Oppstarten var lovende. Mens de tre utbyggingsorganisasjonene i Bjørvika organiserte seg, ble det avholdt en internasjonal konkurranse om kjernen i byplanen, nemlig de syv almenningene og havnepromenaden. Den første detaljreguleringsplanen for Barcode-rekken som omfattet PWC-bygget og KLP-bygget, ble vedtatt uten oppstyr.

Så startet bråket. I 2007 ble det full stopp for Barcode på grunn av kalde føtter i flere politiske parti. Dette var dessuten et valgår for Oslos politikere. Hartmann husker fortsatt godt at motstanderne mot Barcode tok i bruk internett for å protestere. Det ble laget en hjemmeside der over 30 000 mennesker protesterte mot planene. Dette var lenge før sosiale medier, og protestene gjorde også inntrykk på den sindige byplanleggeren.

– Jeg husker veldig godt at de som protesterte mot Barcode kalte det «Bjørvika-muren». Det var volumene og spesielt høydene på byggene i Barcode som skapte motstanden. Den politiske omkampen førte til utsettelse i halvannet år. Planen som til slutt ble vedtatt, var redusert i volum med 10 000 kvadratmeter, fra 198 000 til 188 000 kvadratmeter. Det betydde ganske lite, og sikret i praksis større åpenhet i bebyggelsen. I dag er Barcode et symbol på det nye, moderne Oslo. Jeg vil berømme Oslo S Utvikling for at de valgte denne løsningen og fikk prosjektet gjennomført trass all støyen, sier Hartmann.

Byplanleggere må regne med at 25-50 prosent av det de driver med aldri blir noe av. Min prosentandel er heldigvis bedre. Det gleder meg å tenke på. Eivind Hartmann, plansjef i Hav Eiendom

Ledet arkitektkonkurranser

For ti år siden sluttet Hartmann i Oslo kommune for å bli plansjef i Hav Eiendom. Det første han fikk i oppgave var å lage en detaljreguleringsplan for områdene rundt Operaen, der Deichman, Diagonale og Munchmuseet nå ligger. Det var akkurat gjennomført to arkitektkonkurranser for dette planområdet. Hartmann satt selv i juryen for arkitektkonkurransen for Deichman.

– Jeg er veldig glad for at politikerne til slutt sørget for å samle Operaen, Munchmuseet og Deichman i Bjørvika. Det bidrar til å gjøre Bjørvika til en destinasjon. De tre kulturbyggene vil trekke enormt mange besøkende til området, sier Hartmann.

Når vi er på befaring sammen med den erfarne byplanleggeren, blir det obligatoriske stopp både utenfor Diagonale-kvartalet, Operaen og Munchmuseet. Høyt oppe på fasaden av Munchmuseet jobber gulkledde klatrere med glassfasaden. Hartmann er glad for at han har beina på jorda. På vei over gangbroen til Sørenga er det nytt stopp – denne gangen for fotografering. Når Eivind Hartmann snur seg og speider inn mot den berømte skylinen i Bjørvika, er det mulig å skimte litt stolthet i blikket hans.

Ute på Sørenga forteller han bakgrunnen for at Sørenga fikk en stor badeplass på spissen med egen sandstrand, en stor attraksjon for Oslos innbyggere. Dette ble til som et tiltak for å forhindre at danskebåten ved et uhell med styringssystemene skulle kunne kollidere med bebyggelsen ytterst på Sørenga. Her er det lagt en enorm steinfylling som skal sikre mot sammenstøt fra fergene. Tiltaket kostet Hav Eiendom nesten 100 millioner, men har bidratt til en av Oslos mest populære badeplasser.

– Hva forteller du til norske og internasjonale delegasjoner som kommer på besøk for å lære mer om Bjørvika?

– Jeg forteller om hvor fort dette har gått!

– Fort? Du har holdt på med dette i 20 år, og ennå er det ti år igjen. Mange ville si at det har gått sakte?

– I byplansammenheng har dette gått veldig fort.  Mange av de internasjonale delegasjonene vi har hatt på besøk har også sagt at de er imponert over gjennomføringskraften i dette prosjektet. Det har gått fort fordi vi har fått til et godt samarbeid om planleggingen. Stat og kommune satte seg felles mål og laget avtaler. OSU, Hav Eiendom og alle de andre utviklerne har jobbet godt med sine prosjekter.  I tillegg har det vært nok av investeringsmidler i norsk økonomi. Det har vært så stor etterspørsel etter både næringslokaler og boliger i Bjørvika at det nesten ikke har vært en eneste rolig periode i utviklingen, sier Hartmann.

Han forteller også at mange av de internasjonale kollegene han har hatt på befaring i Bjørvika har uttrykt stor beundring for Operaen og for ingeniørkunsten bak senketunellen i Bjørvika, som flyttet biltrafikken i trafikkmaskinen under sjøen.

– Hva er du mest fornøyd med selv?

– Byplanleggere må regne med at 25-50 prosent av det de driver med aldri blir noe av. Min prosentandel er heldigvis bedre. Det gleder meg å tenke på, sier Eivind Hartmann med et smil.

STOR AKTIVITET: Bjørvika er fortsatt et av områdene i Oslo med flest byggekraner.

Hva leter du etter?