Urbant, grønt og inkluderende på Grønlikaia

- Vi skal være en del av løsningen ved å skape en grønnere, renere, mer mangfoldig og inkluderende bydel, sa bærekraftsjef i Hav Eiendom, Marie Indrelid Winsvold på forkostseminar i anledning Oslo Urban Week.

Oslos finansbyråd, Einar Wilhelmsen (til høyre) var til sted på frokostmøte på Salt under Oslo Urban Arena. Her sammen med administrerende direktør i Hav Eiendom, Kjell Kalland.
Foto: Andrea Rygg Nøttveit/Grønn Byggallianse

Når Hav Eiendom skal utvikle Grønlikaia er målet å skape et attraktivt, levende og grønt byområde med gode nabolag og rekreasjonsområder, hvor mennesker og natur trives.

– Ambisjonen er å drive frem alle aspekter av bærekraftbegrepet – økologisk mangfold over og under vann, sosial bærekraft – lokalt og globalt, og samtidig skape et økonomisk lønnsomt prosjekt, sa administrerende direktør i Hav Eiendom, Kjell Kalland i det samme frokostseminaret.

For å lykkes legges Kate Raworths banebrytende smultringøkonomi til grunn som rammeverk. Det har aldri vært gjort tidligere. Hav Eiendom har invitert eksperter fra ulike deler av byggenæringen til samspill for å finne løsninger.

Hvordan ser byutviklingen og arkitekturen ut når vi legger hele bredden av bærekraftbegrepet til grunn, både sosiale og økologiske, lokale og globale perspektiver, var tema for møtet. Finansbyråd i Oslo, Einar Wilhelmsen, var første taler ut.

– Dette er et veldig spennende tema og som jeg er veldig nysgjerrig på. Det som Hav Eiendom gjør når de tar i bruk smultringøkonomi på Grønlikaia så utrolig viktig. Med smultringøkonomi utfordres vi til å se på alle problemene samtidig. Vi må tenke i flere dimensjoner og vi må ha høye ambisjoner, sa finansbyråden.

Wilhelmsen er åpenbart ikke alene om å synes at dette er spennende, for flere hundre deltagere hadde funnet veien til Salt og til de digitale møterommene for å lære mer og delta i workshop.

– Må tenke stort og djervt

I sitt innlegg påpekte Wilhelmsen noen av de utfordringene vi står ovenfor.

Selv om det er fristende å angripe utfordringene ved å løse dem hver dem for seg, advarte han mot dette og understreket at vi må vi tenke helhetlig om vi skal lykkes med å angripe de sosiale og økologiske bærekraftsutfordringene.

– Løsningen er å tenke stort nok og djervt nok, understreket han.

– Modige politikere er de av oss som tør å se alle problemene på en gang og spørre seg; hvordan kan vi utvikle byen vår videre på en måte som løser flere av utfordringene samtidig uten at vi lager oss nye problemer?

– Vi kommer ikke til å realisere alt vi drømmer om på Grønlikaia, men vi kommer til å se nye ideer bli satt ut i live som vi ikke hadde sett for oss på forhånd, så tester vi det ut og blir klokere, og viktigst av alt – vi kommer til å lære mye som vi kan ta med oss videre, avsluttet finansbyråden. Han ser selv på mulighetene som ligger i å bruke smultringeøkonomi som rammeverk i forvaltingen av Oslo kommune.

Inspirasjon fra Amsterdam

I dag har flere byer begynt å se på smultringøkonomi som verktøy for å sikre en mer bærekraftig utvikling og Amsterdam er den byen om har kommet lengst.

Direktør for Architectuurcentrum Amsterdam, Indira van ’t Klooster var med fra Asterdam, for å dele noen erfaringer derfra. Hun viste eksempler på konkrete tiltak og muligheter med smultringøkonomi som rammeverk. Metodikken har så langt gitt flere interessante og positive erfaringer. Hun understreket at smultringmodellen i utgangspunktet er utviklet med tanke på økologisk og sosial bærekraft og at den ikke er tilpasset områdeutvikling. Det kan gjøre oppgaven i Grønlikaia litt ekstra vanskelig, mente hun.

Skal bidra til at Oslo når sine klimamål

– Det vi skal gjøre i Grønlikaia er ambisiøst, men vår eier, Oslo Havn og vårt styre, stiller også høye krav til vår måte å utvikle områdene på, understreket administrerende direktør i Hav Eiendom, Kjell Kalland i sitt innlegg. Han startet med å forklare virksomhetens rolle.  – Hav Eiendoms oppgave er å utvikle en attraktiv sjøfront, skape merverdier for byens befolkning, og samtidig bidra til å finansiere fremtidens klimavennlige omstilling av Oslo Havn.

– Ambisjonen er å drive frem alle aspekter av bærekraftbegrepet – økologisk mangfold over og under vann, sosial bærekraft – lokalt og globalt, og samtidig skape et økonomisk lønnsomt prosjekt, sa Kjell Kalland. Foto: Andrea Rygg Nøttveit/Grønn Byggallianse

Som et kommunalt selskap har Oslo Havn og dermed også Hav Eiendom, et ansvar for å bidra til at Oslo Kommune når sine klimamål, som er å være nullutslipps by innen 2030.

– Hele overskuddet fra vårt arbeid går tilbake til Oslo Havn, som bruker midlene til å modernisere havnen. En moderne havn er en veldig viktig faktor for at Oslo når klimamålene sine. Jo mer av godstransporten vi kan flytte fra diesel og vei, og over til kjøl, jo større klimagassbesparelser. Sjøveien er miljøveien, konstaterte han.

– Når vi skal utvikle Grønlikaia er vi opptatt av å se på sammenhengen mellom økologisk og sosial bærekraft. I dette området er medvirkning spesielt viktig for å sikre at vi inkluderer folk som bor på begge sider av togskinnene på Oslo S. Det betyr at vi skal utvikle viktige og gode uteområder og rekreasjonsområder for alle, forsikret Kalland.

Den viktige medvirkningen

Daglig leder i Rodeo arkitekter, Henning Sunde, viste frem planene for Grønlikaia og fortalte om den omfattende medvirkningsprosessen som Rodeo har gjort i samarbeid med Hav Eiendom. Medvirkningen er vesentlig for å lykkes med å skape dette nye byområdet som folk skal trives i. En arbeidsgruppe ser på innspillene og vil legge frem 10 konkrete anbefalinger basert på en essens av alle innspillene.

En grønnere, renere og mer mangfoldig og inkluderende bydel

– Biotoper, naturmangfold over og under vann, energi, luft og vann, lokalt og globalt og lokal og global sosial bærekraft – dette er faktorer vi i Hav Eiendom er opptatt av og som vi kommer til å berøre i utviklingen av Grønlikaia, fortalte Winsvold.

– Her kan vi velge å være en del av løsningen ved å skape en grønnere, renere, mer mangfoldig og inkluderende bydel, sa hun.

– For å få det til har vi satt sammen et tverrfaglig team som må samhandle. Og helt sikkert vil vi komme til å gå utenfor komfortsonene til flere av oss for å få det til. Vi vil også hente inspirasjon fra andre steder som har kommet litt lenger med å benytte smultringmodellen, forklarte Winsvold.

Avslutningsvis fikk publikum et innblikk i konkrete eksempler fra arbeidsgruppen og beskrivelser av prosessen så langt.

Frokostseminaret ble arrangert av FutureBuilt i samarbeid med OMA, Hav Eiendom, Rodeo arkitekter, C40 Oslo, Grønn Byggallianse i anledning Oslo Urban Week. Publikum ble invitert til workshop etter at frokostmøtet var over.