Spørsmål og svar

• Har den nye planen høyere utnyttelse enn den gamle?

  Nei. Det er den samme utnyttelsen som i Bjørvikaplanen fra 2003. Arealene er bare plassert annerledes for å skape bedre byrom og nabolag.

• Hvorfor er det planlagt et høyhus her?

  Det er planlagt et høyere kontorbygg i nord fordi det ligger nærmest knutepunktet Oslo S.  Vi mener det vil kunne markere starten på Grønlikaia og denne etappen av Havnepromenaden. Å bygge høyere her gir mer plass til byliv på området forøvrig. Man kan også bygge i  i tre – et materiale det er lite av i Fjordbyen i dag.

• Hvorfor foreslår dere å flytte bebyggelsen noe vekk fra Sørenga?

  Lohavn kan bli et viktig blått byrom i Oslo – litt som Pollen i Arendal. Da trenger man et romslig havnebasseng som gir plass større båter også.

• Når kan dette stå ferdig?

  Vi håper at reguleringsprosessen vil ta 2-3 år. Vi vil sette i gang med å bygge så fort som mulig etter at reguleringen er vedtatt, og vil sannsynligvis begynne i nord. Vi tror det vil ta rundt ti år fra vi begynner å bygge til hele området står ferdig.

• Hva med medvirkning på bolig og bokvalitet?

  Dette vil det åpnes for i større grad på et senere tidspunkt i reguleringsprosessen, når de viktigste avklaringene er gjort med Plan- og bygningsetaten.

  Mens medvirkningsprosessen i 2020 er rettet mot det offentlige rommet Havnepromenaden og det 20 mål store friområdet helt ytterst på kaia, så vil det være en mer spisset medvirkningsprosess om boligtilbud og -kvaliteter i neste fase.

• Hva med midlertidig program før selve utbyggingen starter?

  Midlertidige aktiviteter og såkalt «placemaking» er viktig for at folk skal bli kjent med et område og for å bygge identitet fra et tidlig tidspunkt. Det har fungert godt i Fjordbyen tidligere med SALT, Vippa og Sukkerbiten.

  I dag foregår det viktige og plasskrevende virksomheter for havnen og andre aktører i Oslo, men etter hvert vil disse kunne frigi areal.

  Det vil bli laget en plan for når og i hvilken grad området kan gjøres tilgjengelig for temporær arkitektur og midlertidig program. Da vil vi invitere inn personer fra relevante miljøer som kan ha interesse av å ta i bruk Grønlikaia til midlertidige formål. Noen av disse har allerede meldt sin interesse, som urbant landbruk-miljøet.

• Blir det dyrt å bo her?

  Grønlikaia har en veldig flott beliggenhet som gjør at det kommer til å bli et attraktivt sted å bo. I tillegg er det dyrt å bygge her. Dette vil nok gjenspeiles i prisen.

  Samtidig er vi opptatt av å finne gode økonomiske modeller og boformer som kan gjør boligene tilgjengelig for flere, for eksempel leie til eie og alternative boformer hvor man deler på arealer og funksjoner.

• Hva om jeg vil mene noe om planen generelt?

  Dette prosjektet følger en vanlig planprosess der det er mulig å gi sin kommentar ved en rekke anledninger, se punktet under om «Slik foregår en planprosess».

• Hvordan tar dere høyde for ting vi ikke kjenner til i dag?

  Det er et godt spørsmål. Ikke mange tenkte på at det kunne etableres badstuer langs vannet da Fjordbyen ble planlagt for 20 år siden.

  Byplanlegging handler om å se både bakover og fremover i tid. Vi må lage en plan som også tar høyde for det uplanlagte i fremtiden.

• Blir Grønlikaia et strøk med shopping og restauranter?

  Avstanden til sentrum er såpass stor at vi tenker ikke dette blir et stort shoppingområde. Det viktigste er å fokusere på boligkvalitetene og at det blir et fint sted å være for Oslos befolkning.

• I hvilken grad tar man vare på noe av den gamle industrihistorien på Grønlikaia?

  Den gamle blokkmurskaien blir en viktig del i opplevelsen av Grønlikaia. Vi tenker det er fint å kunne vise spor av hva som har skjedd langs denne opp gjennom historien. De ulike delområdene har navn fra aktiviteter som har skjedd her før.

• Hva er miljøambisjonene i prosjektet?

  Vi setter miljø inn i en større sammenheng som omhandler både økologisk og sosial bærekraft. Vi bygger på teori og modell inspisert av Kate Raworths Doughnut Economics. Det viktigste blir da å se folkets trivsel på Grønlikaia i sammenheng med hvordan  utbyggingen vil påvirke jodens tåleevne og mennesker levevilkår endre steder. Vi er spesielt opptatt av livet i sjøen ettersom vi bygger ut i fjordbassenget og vil søke å gjenskape livet under vann og øke tilgjengelighet til og gleden av fjorden