Containere og asfalt skal byttes ut med yrende byliv, boliger og kontorer når Grønlikaia skal forvandles fra avstengt havneareal til Oslos nye fjordbydel. I fremtiden blir Grønlikaia arbeidsplass for 3000 mennesker, vi planlegger 1500 nye leiligheter og vil tilføre byen tusen meter ny havnepromenade.
Dette delområdet ligger lengst nord på Grønlikaia. Siden dette er nærmest kollektivknutepunktene i Bjørvika, er det naturlig tilrettelegge for næring og kontorbygg her.
Dette delområdet ligger litt lenger bort fra bykjernen. Området kommer til å domineres av boliger og tilbud tilknyttet nye deler av Havnepromenaden.
Dette delområdet blir et naturlig sentrum for den nye bydelen. Her vil det finnes masse publikumsrettede tilbud for fastboende og besøkende, og det vil også tilrettelegges for persontrafikk med båt.
Et stort delområde som kan gi et variert botilbud og et bredt utvalg av offentlige byrom, til glede for store og små.
Buffersonen skal fungere som en buffer mellom byen og havnevirksomheten i Sydhavna. Her kommer et helt nytt friområde, og det vil bli lagt stor vekt på naturrestaurering. Kongshavn nord planlegges blant annet som beredskapshavn for nødetatene. Oslo Havn eier og legger premissene for akkurat dette området.
Nei. Det er den samme utnyttelsen som i Bjørvikaplanen fra 2003. Arealene er bare plassert annerledes for å skape bedre byrom og nabolag.
Det er planlagt et høyere kontorbygg i nord fordi det ligger nærmest knutepunktet Oslo S. Vi mener det vil kunne markere starten på Grønlikaia og denne etappen av Havnepromenaden. Å bygge høyere her gir mer plass til byliv på området forøvrig. Man kan også bygge i i tre – et materiale det er lite av i Fjordbyen i dag.
Lohavn kan bli et viktig blått byrom i Oslo – litt som Pollen i Arendal. Da trenger man et romslig havnebasseng som gir plass større båter også.
Vi håper at reguleringsprosessen vil ta 2-3 år. Vi vil sette i gang med å bygge så fort som mulig etter at reguleringen er vedtatt, og vil sannsynligvis begynne i nord. Vi tror det vil ta rundt ti år fra vi begynner å bygge til hele området står ferdig.
Dette vil det åpnes for i større grad på et senere tidspunkt i reguleringsprosessen, når de viktigste avklaringene er gjort med Plan- og bygningsetaten.
Mens medvirkningsprosessen i 2020 er rettet mot det offentlige rommet Havnepromenaden og det 20 mål store friområdet helt ytterst på kaia, så vil det være en mer spisset medvirkningsprosess om boligtilbud og -kvaliteter i neste fase.
Midlertidige aktiviteter og såkalt «placemaking» er viktig for at folk skal bli kjent med et område og for å bygge identitet fra et tidlig tidspunkt. Det har fungert godt i Fjordbyen tidligere med SALT, Vippa og Sukkerbiten.
I dag foregår det viktige og plasskrevende virksomheter for havnen og andre aktører i Oslo, men etter hvert vil disse kunne frigi areal.
Det vil bli laget en plan for når og i hvilken grad området kan gjøres tilgjengelig for temporær arkitektur og midlertidig program. Da vil vi invitere inn personer fra relevante miljøer som kan ha interesse av å ta i bruk Grønlikaia til midlertidige formål. Noen av disse har allerede meldt sin interesse, som urbant landbruk-miljøet.
Grønlikaia har en veldig flott beliggenhet som gjør at det kommer til å bli et attraktivt sted å bo. I tillegg er det dyrt å bygge her. Dette vil nok gjenspeiles i prisen.
Samtidig er vi opptatt av å finne gode økonomiske modeller og boformer som kan gjør boligene tilgjengelig for flere, for eksempel leie til eie og alternative boformer hvor man deler på arealer og funksjoner.
Dette prosjektet følger en vanlig planprosess der det er mulig å gi sin kommentar ved en rekke anledninger, se punktet under om «Slik foregår en planprosess».
Det er et godt spørsmål. Ikke mange tenkte på at det kunne etableres badstuer langs vannet da Fjordbyen ble planlagt for 20 år siden.
Byplanlegging handler om å se både bakover og fremover i tid. Vi må lage en plan som også tar høyde for det uplanlagte i fremtiden.
Avstanden til sentrum er såpass stor at vi tenker ikke dette blir et stort shoppingområde. Det viktigste er å fokusere på boligkvalitetene og at det blir et fint sted å være for Oslos befolkning.
Den gamle blokkmurskaien blir en viktig del i opplevelsen av Grønlikaia. Vi tenker det er fint å kunne vise spor av hva som har skjedd langs denne opp gjennom historien. De ulike delområdene har navn fra aktiviteter som har skjedd her før.
Vi setter miljø inn i en større sammenheng som omhandler både økologisk og sosial bærekraft. Vi bygger på teori og modell inspisert av Kate Raworths Doughnut Economics. Det viktigste blir da å se folkets trivsel på Grønlikaia i sammenheng med hvordan utbyggingen vil påvirke jodens tåleevne og mennesker levevilkår endre steder. Vi er spesielt opptatt av livet i sjøen ettersom vi bygger ut i fjordbassenget og vil søke å gjenskape livet under vann og øke tilgjengelighet til og gleden av fjorden.
