På Grønlikaia skal være lett å leve miljøvennlig. Og vi ønsker å berike opplevelsen av fjorden for byens befolkning. For å få til dette har vi definert noen fokusområder som vi jobber etter.
I Grønlikaia blir det godt å vokse opp. Illustrasjon: Esra Røise
På Grønlikaia skal være lett å leve miljøvennlig. Og vi ønsker å berike opplevelsen av fjorden for byens befolkning. For å få til dette har vi definert noen fokusområder som vi jobber etter.
På 20 år har Oslo gått fra havneby til Fjordbyen. Gradvis har byen blitt åpnet mot vannet. Bademuligheter, sjøliv og bruk av fjorden har blitt en viktig kvalitet ved det å bo i Oslo, og en del av byens identitet. Dette er en utvikling vi ønsker å forsterke i planen for Grønlikaia.
På Grønlikaia ønsker vi å legge til rette for gratis tilbud og områder for lek og rekreasjon på og ved vannet for alle generasjoner. En kilometer ny promenade langs fjordkanten, med flott utsikt mot havnebassenget, og et 20 mål stort friområde helt ytterst på kaia vil gi helt nye muligheter for sjønært byliv og maritime aktiviteter i indre by.
Vi vil vektlegge sikkerhet, tilrettelegging for organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, enkel adkomst til og fra sjøen ved hjelp av brygger, ramper, trapper og gjestehavner, lån og utleie av arealer, leker, båter og utstyr, samt tilgang til vann, strøm, toaletter og lagerplass, og spre kunnskap og motivere alle til å benytte sjøens muligheter.
Grønlikaias nabolag skal tilby livs- og bokvaliteter som supplerer resten av dagens Fjordby og gjør det lett å leve miljøvennlig. For å tiltrekke seg en mangfoldig beboergruppe, består Grønlikaia av flere delområder med ulike kvaliteter som passer folks individuelle boligpreferanser.
I delområrdet Grønlikilen vil boligene ligge vendt ut mot sjøen og havnepromenaden, og dermed egne seg best for dem som ikke trenger et stort fellesareal, men ønsker balkong og utsikt.
I delområdet Munkehagen er det planlagt kvartaler med større, indre gårdsrom med blågrønne kvaliteter, som beskytter for vær og vind, og som kan passe godt for barnefamilier.
Nabolagene utformes med tanke på nabolagsfellesskap. Rundt inngangene vil det være felles tun der man daglig passerer hverandre. De store, indre gårdsrommene vil oppleves som semi-private og være et sted for beboerne å trekke seg tilbake, med avstand til de mer aktive og offentlige rommene langs fjordkanten.
Grønlikaia skal utvikles med fokus på grønn mobiltet og bilen som «gjest». Sykkel, gange og kollektivtrafikk skal være de foretrukne og beste fremkomstmidlene.
Det legges opp til delefunksjoner som delesykler og delebiler, leilighet for besøkende besteforeldre og festlokale til 18-årsdagen. Kanskje Grønlikaia får en egen dele-app hvor man kan booke elektrisk lastesykkel eller låne en borremaskin? Dette kan bidra til en mer miljøvennlig og sosial bydel.
DELEØKONOMI: Kanskje Grønlikaia får en egen dele-app hvor man kan booke elektrisk lastesykkel eller låne en borremaskin? Dette kan bidra til en mer miljøvennlig og sosial bydel.
Urbanisering påvirker miljøet og omgivelsene på flere nivåer, og det er et stort tap av biologisk mangfold på verdensbasis. På dagens Grønlikaia er naturmangfoldet tilnærmet fraværende. Det er lite vegetasjon på land og i fjorden er det sparsomt med liv på grunn av tidligere utfyllinger. Et viktig fokusområde vil derfor være å opparbeide en sammenhengende blågrønn struktur innenfor området med vekt på mangfold, både over og under vann.
«Livet i havet er essensielt for menneskers overlevelse og velferd. Det er derfor vesentlig at utbygging i sjø fremmer og ikke skader det biologiske mangfoldet. Grønlikaia-utbyggingen kan bli et forbildeprosjekt med overføringsverdi til andre steder i Norge og verden. Norge er et ressurssterkt land og vi har både kunnskapen og et ansvar for å skape en innovativ blå byutvikling.» – sier landskapsarkitekt Elin T. Sørensen og marinbiolog Eli Rinde. Begge er deltakere i en kunnskapsgruppe nedsatt av Hav Eiendom for å jobbe med dette særtema knyttet til utviklingen på Grønlikaia.
BEDRE MILJØ I FJORDBYEN: Dårlig lysforhold og tilpasninger til havneaktivitet har gjort at miljøforholdene i Fjordbyen ikke har vært de beste. På Grønlikaia ønsker vi å reversere den utviklingen og skape et forbildeprosjekt for blå byutvikling gjennom å styrke det marinbiologiske mangfoldet.
Grønlikaia skal gi rom for gode møteplasser for alle gjennom hele året. Sammen med resten av Bjørvika skal Grønlikaia fungere som en opplevelsesrik nærhetsby for små og store anledninger, attraktiv i alle livsfaser. Skole, barnehage, butikker, serveringssteder, møteplasser og byliv blir en viktig del av livet i området.
Et levende byområde har en variasjon av tilbud og en nærhet til hverdagens gjøremål for de som bor der. Det vil gi beboerne følelse av eierskap og øke lysten til å ta vare på omgivelsene rundt seg.
For Grønlikaia, som ligger litt lenger unna det sentrale sentrum enn andre steder i Bjørvika, blir det viktig å finne en smart bruk av førsteetasjene som gjør at området føles trygt og levende, selv om det ikke er cafeer og butikker overalt.
Byutvikling handler om å kjenne fortiden for å forstå samtiden og forme framtiden. Grønlikaia skal utvikles med bånd til historien, omgivelsene og gjennom fremtidsrettet arkitektur. På Grønlikaia har utgangspunktet vært stedets unike beliggenhet i Oslo-landskapet og historien om Oslohavnen – fra den eldre historien via havneindustrien i forrige århundre til dagens bærekraftige byutvikling og urbane kultur.
En ambisjon for arkitekturen er å skape en historisk kontinuitet, gjennom å omfavne historiske og naturgitte element og skape ny historie gjennom det vi tilfører.
Den vernede kaien er et kulturminne som vil gi en tidsdybde og fortelle om et viktig sted i Oslo havns historie. Elementer som forteller om havneaktiviteten i det forrige århundret, som for eksempel en gammel kran, eller spor av en stor eksplosjon like etter andre verdenskrig, kan forsterke opplevelsen av et sted med autentisitet og historie. Kulturhistorien kan også løftes i fram i navnevalg, som Wergelands Brygge, som spiller på at forfatteren og samfunnsdebattanten levde her på slutten av 1830-tallet.
På Grønlikaia skal det satses på robuste og naturlige materialer med lang levetid, og tilpasningsdyktige bygg som kan romme ulike funksjoner og aktiviteter over tid.
KULTURMINNER: Den gamle historien om havnen uttrykkes gjennom kulturminnevern og i stedsnavn, og den nye historien gjennom fremtidsrettet og bærekraftig arkitektur.