Debatt: Sammen med politisk ledelse og representanter fra bransjen og frivilligheten, snakket Kjell Kalland om sosial bærekraft i byutvikling. F.v.: Statssekretær Kjersti Bjørnstad, byrådssekretær Herman Søndenaa, Rina Brunsell Harsvik fra Norconsult og Hav Eiendoms Kjell Kalland.
Sosial bærekraft – en ny måte å tenke byutvikling på
Sosial bærekraft har blitt en naturlig del av eiendomsutvikling. Bransjen vil skape levende og inkluderende områder som gagner flest mulig.
DATO18.08.2022
– Min beste dag på jobben noensinne var i fjor, da vi åpnet Operastranda – og ti minutter senere var det stint av mennesker der.
Det sa Kjell Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom, under arrangementet «Sosial bærekraft som drivkraft i byutvikling» på Arendalsuka. Han fortalte om sosial bærekraft i praksis, og trakk begeistret fram den nye bystranda ved siden av Operaen, som Hav Eiendom åpnet til badesesongen i fjor:
– Gleden ved det er å se hvor mange som bruker det, uten at det koster dem noe.
Hav Eiendom jobber aktivt med sosial bærekraft i all sin utvikling, og Kalland var dermed en selvskreven deltaker i paneldebatten. Der møtte han både statssekretær Kjersti Bjørnstad (SP) og byrådssekretær for byutvikling i Oslo kommune, Herman Søndenaa (MDG), samt Rina Brunsell Harsvik fra Norconsult og Kaia Strøm Håkonsen fra Kirkens Bymisjon. Debattleder var Birgit Rusten fra Futurebuilt.
Hva er sosial bærekraft?
Sosial bærekraft handler om å dekke menneskers sosiale behov som trivsel, helse og velferd. For Hav Eiendom handler dette om å utvikle områder slik at flest mulig får nytte og glede av dem – både nå og i fremtiden. Selskapet er derfor opptatt av å se sosial og økologisk bærekraft i sammenheng. For å lykkes med dette har selskapet tatt i bruk Kate Raworths prinsipper for Doughnut Economy; Smultringøkonomi på Grønlikaia.
Utvikling tilpasset brukernes behov
Hva skal egentlig til for at innbyggere skal trives, for å få levende og inkluderende områder? Kan byutvikling bidra til økt aktivitet og sysselsetting? Og kan byutvikling bli rettferdig og gagne en større del av byens befolkning?
Det var blant temaene som ble diskutert under paneldebatten. Arendal viste seg fra sitt beste denne dagen, med stekende sol på en av sommerens varmeste dager. Likevel tok så mange turen inn til Baker Jørgensen for å få med seg arrangementet, at folk måtte stå langs veggene.
Engasjert: Kjersti Bjørnstad viste et sterkt engasjement for å tilføre sosialt fellesskap og inkludering i både byer og tettsteder.
– Her var det godt og varmt, startet Kjersti Bjørnstad til latter fra salen, etter at hun entret salen akkurat da det var hennes tur på scenen.
Varmen til tross – statssekretæren var både godt forberedt og tydelig engasjert i sitt innlegg.
– Sosial bærekraft handler om at vi må tilby varig sosial infrastruktur og tjenester som er tilpasset brukernes behov. Det betyr å kontinuerlig vurdere om oppgaver kan løses på nye og bedre måter, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, til det beste for alle innbyggerne, sa hun.
Innspill og inkludering i byutvikling
Bjørnstad hadde med seg en utfordring til bransjen, som handlet om å ha i tankene at ingen prosjekter eller steder er like.
– Her er det mange utviklere som har noe å gå på, i å sikre særpreg og skape variasjoner i byer og tettsteder. I tillegg må alle prosjekter kobles på de sosiale omgivelsene og de som skal bo der. Hvordan kan prosjektet tilføre bedre sosialt fellesskap og inkludering? Det handler om å få folk i tale og skape gode arenaer for innspill og involvering, sa hun.
Dette er også et poeng Hav Eiendom har vært opptatt av, forklarte Kalland. I forbindelse med utbyggingen av Grønlikaia har selskapet vært gjennom en svær medvirkningsprosess, hvor Hav Eiendom har gått aktivt inn for å få med seg grupper som vanligvis ikke deltar i slike prosesser.
– De som er med i slike møter er vanligvis godt voksne, de har samme hårfarge og studiepoengpakke som meg – de er ikke representative for befolkningen i bydel Gamle Oslo. Og da må vi ut og lete, fortalte Kalland.
– Man må oppsøke de ulike gruppene for å høre hva behovet er, og så må man ta med seg det videre. Og det har vi gjort.
Fullt hus: Selv om sola skinte ute, fulgte en fullsatt sal debatten inne på Baker Jørgensen. F.v.: Statssekretær Kjersti Bjørnstad, byrådssekretær Herman Søndenaa, Rina Brunsell Harsvik fra Norconsult, Hav Eiendoms Kjell Kalland, Kaia Strøm Håkonsen fra Kirkens Bymisjon og debattleder Birgit Rusten fra Futurebuilt.
Områder tilgjengelig for alle
Å inkludere hele befolkningen var også et tema byrådssekretær Herman Søndenaa var opptatt av i sitt innlegg. De har levert et innspill til regjeringen som handler om at kommunen kan stille krav i større utviklinger til hvordan de ulike prosjektene er lagt opp, med andel boliger, tilrettelegging til barnefamilier og andre sosiale forhold.
– Det er ingen hemmelighet at når vi har utviklet Fjordbyen og området rundt Oslo, så er ikke det områdene som har hatt lavest boligpriser. Så hvordan får vi et sosialt mangfold inn i de prosjektene, poengterte Søndenaa.
For Hav Eiendom har dette vært en viktig del av utviklingen i Bjørvika, forklarte Kalland.
– Vi er veldig bevisst på i byen vi er, at det er store sosiale forskjeller sør og nord for jernbaneskinnene og at fjordbyutviklingen skal komme alle til gode. Det er vi bevisste på når vi planlegger Grønlikaia. Da snakker jeg ikke nødvendigvis om boligene, men om alt som er tilgjengelig for alle.
Kalland fortalte også at som en del av Hav Eiendoms innsats for sosial inkludering og bærekraft, skal 2,5 milliarder kroner brukes på å tilrettelegge uteområdene i Bjørvika.
– Vi står midt i noen kriser. Vi har energikrise, klimakrise, og tap av natur og biologisk mangfold. Veldig mange i eiendomsbransjen jobber med det, sa Kalland og fortsatte:
– Men Hav Eiendom ønsker også å bidra til å utvikle både oss og bransjen videre innen sosial bærekraft.
God stemning: Det var en kunnskapsrik og engasjert gruppe debattanter som møttes under Arendalsuka. F.v.: Rina Brunsell Harsvik fra Norconsult, Hav Eiendoms Kjell Kalland, Kaia Strøm Håkonsen fra Kirkens Bymisjon og byrådssekretær Herman Søndenaa.
