Fra Havnepromenaden i Grønlikaia. Illustrasjon: Esra Røise

Om Grønlikaia

 

Grønlikaia er et litt ukjent sted for mange, selv om det ligger rett ved siden av Sørenga og har lang kveldssol og panoramautsikt mot byen og fjorden. I dag er området fortsatt en avstengt containerhavn.

For mange gående, syklende og pendlende fra sør er Grønlikaia det første møtet med Oslo sentrum. Fjordlandskapet utenfor tilbyr en unik ramme for det som kan bli et en opplevelsesrik del av Havnepromenaden.

Ytterst på Grønlikaia føler du deg nærmere Hovedøya enn Oslo S.

Havnepromenaden ut mot fjorden: Her ser man hovedgrepet i planen og de ulike delområdene inne på Grønlikaia

Med Havnepromenaden plassert ut mot sjøen dannes nye, romslige boligkvartaler bakenfor, som beskytter for vær og vind. Den historiske blokkmurskaien blir et kulturminne som forbinder de nye boligområdene.

Et tydelig skille mellom byens aktive promenade og nabolagets mer skjermede arealer muliggjør robuste boligfelt tilrettelagt for et godt hverdagsliv og unike nabolag som ikke finnes i Fjordbyen i dag.

 

FILM: Se arkitektene Henning og Cia forklare hovedgrepene og de ulike delområdene på Grønlikaia.

  • «Med et tydeligere skille mellom den aktive promenaden og nabolagets mer skjermede arealer, oppnår vi byggefelt tilrettelagt for et godt hverdagsliv og unike nabolag som ikke finnes i Fjordbyen i dag»
    - Henning Sunde, Rodeo arkitekter

Delområder med ulike kvaliteter

Planen for Grønlikaia er delt inn i fem delområder, med ulike kvaliteter og  arkitektonisk uttrykk. Stedsnavnene er hentet fra Grønlikaias historie, med referanser til Alunskiferverket fra 1800-tallet og Henrik Wergeland som bodde her en periode og daglig rodde over til sentrum.

– Det blir spennende å se hva medvirkningen bringer med seg av ideer og forslag for hva havnepromenaden kan fylles med, sier Cia Carlsson i Rodeo arkitekter. 1 kilometer promenade er langt, så hvis noen foreslår en flytende badstue eller to, så er det fremdeles 990 meter igjen med muligheter!

Om Fjordbyen

Idéen om Fjordbyen ble unnfanget i år 2000, da Oslo bystyre vedtok å åpne Oslo mot fjorden. Siden da er Oslo forvandlet. Langs den ti kilometer lange havnepromenaden har nye bydeler og rekreasjonsområder dukket opp. Hva har vi lært og hvilke erfaringer kan vi ta med oss videre til Grønlikaia?

Fjordbyen er navnet på de delene av Oslos havneområder som siden år 2000 har blitt utviklet fra industri- og containerområder til nye bydeler. I dag, 20 år etter Fjordbyvedtaket, er Oslo forvandlet. Fjordbyen har begynt å leve sitt eget liv med turister, beboere, arbeidsplasser, badegjester og kulturliv. Oslofolk opplever nå at de bor nære vannet. Fjordbyen har gjort Oslofolk enda stoltere over byen sin.

Når Grønlikaia skal utvikles som det siste området i Bjørvika, skjer det på bakgrunn av Fjordbyen, som i dag er velintegrert bydel, med sin egen puls og identitet. Etter 20 år med fjordbyutvikling vet man mye om hva som fungerer og byen trenger mer av.

I media ser man stadig bilder av et overfylt Sørenga Sjøbad, folk som hygger seg på Vippa eller SALT, Barcode by night, eller vinterbading i badebadstu. Fjordbyen har blitt et symbol på den nye tiden i Oslo og kulturen. Derfor er det også sterke meninger om den. Skal det være et fotografihus på Sukkerbit-tomta, eller en park? Er Munchmuseet god arkitektur? Hvordan er det med bylivet i Barcode etter arbeidsdagen slutt?

Og selv om det er kritiske røster omkring nybygg og planer, ser vi også at mye omfavnes når det står ferdig. I Bispevika er prosjektet Munch Brygge prisbelønnet, og den nye Stasjonsallmenningen har på kort tid blitt en populær møteplass for store og små fra hele sentrum. Det var store protester mot høydene i Barcode i sin tid, men etter hvert ble bygningsrekken integrert som en del av Oslos ansikt – så mye at mange syntes det var leit at de havnet litt i bakgrunnen igjen når de nye delene i Bispevika kom opp!

Den nye planen for Grønlikaia blir til på et tidspunkt da Fjordbyen ikke lenger bare er planer og skisser, men en virkelighet, med folk som jobber, spiser og drikker, trener og bader, bor og lever, drømmer og tenker. Den er inspirert av fjordbylivet rett og slett.

Havnepromenaden

Fjordbyen strekker seg på langs av Oslo og består av høyst forskjellige delområder  som forteller ulike historier om Oslo by. En viktig faktor for at Fjordbyen skal henge sammen som et helhet, er Havnepromenaden – den ni kilometer lange turruten som binder Fjordbyen sammen, fra Bygdøy i vest til Kongshavn i øst.

Grønlikaia er det siste punktet i Havnepromenaden (eventuelt det første hvis du tar turen motsatt vei). De fleste som har gått Havnepromenaden har nok likevel avsluttet på Sørenga, da Grønlikaia har vært et lite inviterende område, delvis avstengt med containere. I den nye planen for Grønlikaia spiller derfor Havnepromenaden en viktig rolle. Havnepromenaden er Oslos lengste, og kanskje viktigste, offentlige rekreasjonsrom. Derfor har man i den nye planen valgt å prioritere Havnepromenaden ved å legge den helt ut mot sjøen og utsikten, framfor å gå på baksiden slik den gjør i dag.

NYE BYROM: Nye områder i Bjørvika som Stasjonsplassen har på kort tid blitt populære møteplasser.

Hva leter du etter?