Unikt kunstgalleri midt i Fjordbyen

– Hovedoppgaven til Kunsthall Oslo er å produsere og vise nasjonal og internasjonal samtidskunst, men vi gjør det i en sosial og historisk kontekst, sier Kathrine Wilson.

Hun er daglig leder i Kunsthall Oslo, et stort galleri i Rostockgate 4 i Bjørvika, nesten helt nede ved toglinjene som skiller Bjørvika fra Grønland. Det er en solfylt ettermiddag i februar. Mens hun lager kaffe, forklarer Wilson tanken bak galleriet hun driver – og hvorfor det er en unik del av Fjordbyen.

Da Hav Eiendom og Oslo S Utvikling i samarbeid med datterselskapet Bjørvika Infrastruktur startet utbyggingen av Bjørvika, satte de sammen en faggruppe for kunst i det som skulle bli den nye bydelen. Et av tiltakene man bestemte seg for, var opprettelsen av det ikke-kommersielle samtidsgalleriet Kunsthall Oslo. Selv om galleriet i dag står på egne bein, er Hav Eiendom en fast støttespiller for driften.

Som en del av arbeidet med sosial bærekraft i Bjørvika, støtter Hav Eiendom Kunsthall Oslo med 200 000 kroner per år. Pengene går blant annet til å dekke de luftige lokalene deres i Bjørvika, der det i dag henger en utstilling av den samiske kunstneren Niilas Helander.

– Det er supernyttig for oss, for vi er veldig underfinansiert på driftssiden. Midlene vi får fra Hav Eiendom er vi helt avhengige av, rett og slett, sier Wilson.

Kunsthall Oslo er mye mer enn et galleri

Med utstillinger og samarbeid med forskjellige organisasjoner i nærmiljøet, jobber Kunsthall Oslo for å åpne opp både Bjørvika og kunstfeltet for flest mulig.

– Vi befinner oss i en helt ny og flashy bydel, som egentlig er en del av Gamle Oslo. Det er igjen den delen av Oslo sentrum med flest utfordringer. Vi har et sosialt ansvar her, sier Wilson.

Dette sosiale ansvaret ligger til grunn for det meste som foregår i galleriet, og det meste arbeidet som foregår her, er rettet mot ungdom. I motsetning til et mer konvensjonelt galleri, er ikke målet med Kunsthall Oslo å selge mest mulig kunst. I stedet fokuseres det på å stimulere og bygge opp nye kunstnere, og på å gi ungdommer i nærområdet en inngang til den norske kunstscenen.

Wilson forteller at hun og Kunsthall Oslo har samarbeidet med «stort sett alt som står og går på Grønland». Den siste tiden har de lånt bort plass til et stort aktivistbibliotek, startet og drevet av en politisk engasjert gruppe ungdommer fra nærområdet. Et år hadde Kunsthall Oslo også ansvaret for kunst- og håndverksundervisningen på Tøyen skole, fra fjerde til syvende trinn.

– Det er kanskje det mest givende prosjektet vi har gjort som institusjon. I lang tid etterpå møtte jeg unge folk som så sin første utstilling gjennom dette prosjektet. Flere stoppet meg på gaten og sa «er ikke du hun dama fra Kunsthall Oslo?», sier Wilson entusiastisk.

Prosjektet åpnet opp gallerier og museer for ungdommer som ikke ville funnet veien dit selv. Samtidig fungerte det som en inngang til hva det vil si å lage kunst, og å leve som kunstner.

– Å gi unge folk tilgang på det vi driver med, er mye av det vårt sosiale engasjement handler om, sier Wilson.

Av ungdom – for ungdom

Inne på kjøkkenet hos Kunsthall Oslo denne ettermiddagen, har Wilson selskap av 23 år gamle Mohamed Bashir, som jobber i galleriet som praktikant. Han ble en del av Kunsthall Oslo i fjor sommer, i forbindelse med et stort kunstprosjekt for ungdom. Prosjektet gikk kort og godt ut på at Kunsthall Oslo lyste ut ni kuratorstillinger til en stor utstilling, av og for ungdom. Søkerne måtte være mellom 16 og 23, og de måtte ha tilhørighet i bydel Gamle Oslo.

Bashir søkte og fikk en av de ni plassene. Bashir studerer kunst på OsloMet, og er selv aktiv kunstner, spesielt innen klær og digitaltrykk. De andre deltakerne hadde ingen formell bakgrunn innen kunstfeltet.

– Jeg tenkte at ungdomsprosjektet var en fin mulighet til å «leve» det jeg studerer. Jeg var heldig nok til å få en plass, og gjennom prosjektet lærte jeg at det å lage en utstilling er mye mer enn å sette opp verk på veggene, sier Bashir.

Ungdomsgruppen ble enige om å ha «identitet» som overordnet tema for utstillingen. Sammen valgte de verker fra tolv kunstnere som inspirerte dem. Bashir var veldig fornøyd med resultatet.

– Jeg har en god del kompiser som aldri hadde vært innom et galleri før, men de likte utstillingen veldig godt. En av kompisene mine har vært innom Kunsthall Oslo fem ganger nå, sier Bashir stolt.

– Utstillinger som dette er det første steget for mange, så de har mye å si.

Med mål om å rekruttere

Nå er Kunsthall Oslo i gang med nok et ungdomsprosjekt for 2022. Som del av prosjektet skal Kunsthall Oslo og Prosjektskolen sammen arrangere verksteder for en rekke kunstneriske uttrykk. Målet fremover er å være et lavterskeltilbud for ungdommer som er interesserte i kunst og gallerivirksomhet.

– Både Kulturdepartementet og Kulturrådet snakker om hvor viktig det er med representasjon i kunstfeltet, men det er ingen som tenker på hvordan man skal rekruttere bredt til feltet. På sikt har vi lyst til å sørge for bredere rekruttering til kunstfeltet, sier Wilson.

Mohamed Bashir nikker bekreftende.

– Det er veldig mange ungdommer som har blitt mer interessert i kunst gjennom ungdomsprosjektet. Det synes jeg er veldig kult, sier Bashir.

For ham er det viktig at Kunsthall Oslo gjennom arbeidet sitt gjør kunsten mer tilgjengelig, og at de viser hva som er mulig. Når ungdommer ser en utstilling laget av ungdom, tenker de at de selv kan lage noe liknende. Når de i tillegg blir kurset i teknikker og utstyr, føles det mer oppnåelig å skulle lage noe selv, mener Bashir.

Digitaltrykket på den grå hettegenseren hans, har han laget selv.

– En dag ser man et verk på veggen, og den neste kan du ha et verk på veggen selv. Det er veldig stilig, sier Bashir.

Gjør Bjørvika til et sted for alle

– Hav Eiendom støtter Kunsthall Oslo fordi det de driver med er sosial bærekraft i praksis. Vi har veldig tro på måten de jobber på, sier Liz-Heidi Leonhardsen, utviklingsdirektør i Hav Eiendom og styreleder i Kunsthall Oslo.

Hun forklarer at ett av målene til Hav Eiendom er å hviske ut grensene mellom bydel Gamle Oslo og Bjørvika. Med ungdomsprosjektene sine er Kunsthall Oslo en viktig brobygger mellom bydelene, samtidig som de åpner opp kunstfeltet på en helt unik måte. For Hav Eiendom er det svært viktig å kunne levere på sosial bærekraft, samtidig som man bygger opp under kulturlivet og sørger for at en bredest mulig gruppe mennesker lever og trives i Bjørvika.

Nå som utviklingen av delbydelen Grønlikaia står for tur, er det naturlig å se til satsinger som Kunsthall Oslo for inspirasjon. Skal man lykkes med å utvikle «østkantens fjordby», er man avhengig av å få med seg hele byen.

– Kunsthall Oslo er med på å gjøre Bjørvika til et sted for alle. Derfor er det ekstra fint for oss å kunne støtte arbeidet deres. Kunsthall Oslo er noen skikkelige ildsjeler, og det er en fantastisk innsats som de legger ned, sier Leonhardsen entusiastisk.

———––

Fakta

Kunsthall Oslo

Uavhengig, ikke-kommersielt samtidskunstgalleri i Barcode. Åpnet i 2010.

Hva er samtidskunst? Store norske leksikon definerer samtidskunst som en tilnærming der man «ikke lenger betrakter kunsten som et objekt, men snarere som en prosess, en kreativ handling eller en performativ ytring».

Kunsthall Oslo jobber aktivt for å få ungdom fra Gamle Oslo interessert i kunst- og kunstformidling.

Samarbeider med skoler, ungdomsorganisasjoner og kunstneriske utdanningsinstitusjoner.

Støttes av Hav Eiendom med 200 000 kroner i året. Oslo kommune er også støttespiller.

—————

Lyst til å besøke Kunsthall Oslo? Program og informasjon finner du her.