Hav Eiendom vil inspirere med ny metodikk for bærekraftig byutvikling

Under avslutningen av Oslo arkitekturtriennale 28. oktober, presenterte Marie Indrelid Winsvold, bærekraftssjef i Hav Eiendom, en splitter ny og unik rapport. Foran en fullsatt sal i det gamle Munchmuseet på Tøyen, overleverte hun rapporten til Oslo bystyre ved James Stove Lorentzen (H).

Metodikken som omtales i rapporten, deles nå med hele verden i håp om at flere byutviklere skal jobbe målrettet med sosial og økologisk bærekraft – samtidig.

– Denne rapporten er en statusrapport for det pågående arbeidet vårt med «Doughnut economics in Grønlikaia», eller DEiG. Vi har jobbet med dette siden 2020, og håper at rapporten kan påvirke og inspirere byutviklere til å tenke annerledes rundt det å jobbe helhetlig med sosial og økologisk bærekraft, sier Winsvold.

Oxford-økonomen Kate Raworths teori om «doughnut economics» ble lansert i 2012. Begrepet dekker ulike måter å jobbe for å sikre at man dekker menneskers grunnleggende behov, uten å overskride jordens tåleevne. Den innerste sirkelen i modellen illustrerer menneskers sosiale fundament, mens den ytre illustrerer klodens tålegrense. Målet er å finne en balanse i midten av disse, i selve «smultringen». Slik kan en rettferdig fremtid for  mennesker og natur skapes.

Smultringmetoden er en sentral del av bærekraftssatsingen til Hav Eiendom. Og med DEiG har Hav Eiendom brukt metoden til DEAL (Doughnut Economics Action Lab) på Creating City Portrait (CCP) og nedskalert utviklingsverktøyet til en metode for utvikling på bydelsnivå. Det er aldri blitt gjort før.

– Smultringmetoden gir oss et rammeverk, verktøy og begrepsapparat for å diskutere sammensatte problemstillinger, sier Winsvold.

Hav Eiendom tar erfaringer med seg til utviklingen av Filipstad

DEiG-rapporten – som både viser frem bærekraftsarbeidet bak Grønlikaia og gir en trinnvis oppskrift i smultringøkonomi for byutviklingsprosjekter – er laget i samarbeid med Grønn Byggallianse og FutureBuilt. Rapporten ble presentert i salen der Hav Eiendom under arkitekturtriennalen har stilt ut plansjer med modeller fra parallelloppdraget for Grønlikaia. Et hundretalls fagpersoner hadde møtt opp for å få faglig påfyll denne morgenen, og publikum summet forventningsfylt før Christian Pagh, lederen for triennalen, satte i gang arrangementet.

Fordi rapporten bruker smultringmetodikk til å sikre bærekraften i et frittstående byutviklingsprosjekt, er DEiG-rapporten den første av sitt slag, både i Norge og internasjonalt.

– Vi håper at måten vi jobber med smultringøkonomi i utviklingen av Grønlikaia vil inspirere andre, og er sikre på at erfaringene vi gjør oss nå vil komme godt med når Hav Eiendom skal i gang med utviklingen av Filipstad, sier Winsvold.

Hav Eiendom vekker internasjonal oppsikt med DEiG

Utvikler av det teoretiske rammeverket bak doughnut economics, Kate Raworth, var med over videolink. I tråd med sitt bærekraftfokus lot Raworth være å fly inn for anledningen, og deltok digitalt.

– Jeg er veldig glad for å kunne være her i dag og presentere ideene bak doughnut economics. Og er veldig glad for å se disse ideene bli reflektert i prosjektet som Marie Indrelid Winsvold i dag skal presentere, sa Raworth.

Hun er økonom ved Oxford University og medgrunnlegger av organisasjonen Doughnut Economics Action Lab (DEAL).

Under presentasjonen av DEiG-rapporten holdt Raworth en entusiastisk innledning, med en grundig presentasjon av det teoretiske rammeverket Hav Eiendom med sin nye metodikk bygger videre på. Hun snakket oppglødd til en fullsatt sal fra kontoret sitt i Oxford.

Leonora Grcheva, byutvikler og leder for by- og regionsavdelingen i DEAL, var også med på videolink. Hun er også svært glad for at Hav Eiendom jobber målrettet med alle verktøyene i smultringøkonomiens verktøykasse. At Hav Eiendom bruker metoden deres i et avgrenset byutviklingsprosjekt som Grønlikaia, synes hun er spennende.

– I DEAL gleder vi oss til å få inspirasjon fra Grønlikaia-prosjektet, og til å se ringvirkningene som dette prosjektet vil skape i årene som kommer, sa Grcheva.

Bystyret i Oslo gleder seg over satsingen på sosial og økologisk bærekraft

I likhet med Raworth og Grcheva var også James Stove Lorentzen (H) fra Oslo bystyre entusiastisk over nybrottsarbeidet til Hav Eiendom. Som leder for byutviklingsutvalget i Oslo, er han svært interessert i bærekraftsarbeidet rundt utviklingen av Grønlikaia.

– Jeg er veldig imponert over presentasjonen vi nettopp hørte og over arbeidet som er gjort med smultringøkonomi over hele verden. Og jeg er spesielt imponert over at Hav Eiendom har tatt dette innover seg og jobbet med dette, og jeg gleder meg skikkelig til å følge dere gjennom Grønlikaia og Filipstad, og til at andre kan la seg inspirere, sa Stove Lorentzen da han mottok rapporten fra Winsvold.

Som leder for byutviklingsutvalget i Oslo, er han svært interessert i bærekraftsarbeidet rundt utviklingen av Grønlikaia.

– Dette er et kjempegodt prosjekt, så tusen takk, dette skal vi lese, avsluttet han.

Hav Eiendom har allerede inspirert flere byutviklere

Selv om blekket i statusrapporten og bruksanvisningen for smultringarbeidet bak Grønlikaia knapt er tørt, har arbeidet til Hav Eiendom og de andre bidragsyterne allerede inspirert flere aktører til å jobbe helhetlig og målrettet med sosial og økologisk bærekraft.

Bærekraftssjef Winsvold har allerede holdt presentasjoner for Bodø kommune, byutviklerne bak prosjektet Hovin-byen i Oslo, beboerinitiativ i Tønsberg og for tilhørere på økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger.

Hun er glad for at interessen for smultringøkonomi er i vekst.

– Da vi begynte å jobbe med dette, så folk på oss som spørsmålstegn. At det nå begynner å bli et innarbeidet begrep hos flere, synes vi er veldig gøy, sier Winsvold.

Nå gleder hun seg til å jobbe videre med DEiG – og til å se rammeverket forme Grønlikaia.

– Hvis vi får til det vi ønsker, skal utviklingen på Grønlikaia bidra til trivsel og velvære for Oslos befolkning, uten å forringe forholdene for mennesker andre steder i verden eller at det går utover klodens tåleevne, avslutter Winswold.

Vil du lese mer om smultringøkonomi og DEiG, så finner du rapportens hoveddel her. Og hvis du virkelig vil fordype deg i bærekraftsplanene for Grønlikaia, finner du rapportens vedlegg her.

——————

FAKTA

Tre hovedkonklusjoner fra statusrapporten: 

1. Mange i bransjen har jobbet med sosial og økologisk bærekraft, men å jobbe med dette samtidig gjør at du får en helt annen synergi på hva som er bra for folk, naturen og kloden. Det å jobbe så tett på disse perspektivene samtidig er nytt. Tett og kontinuerlig samarbeid på tvers av fagdisipliner og på ulike nivårer er selve nøkkelen. For å sikre realsiering og den økonomiske bærekraften i prosjeket må dette arbeidet starte så tidlig som overhodet mulig.

2. Under utbyggingsperioden er det globale perspektivet viktig. Rettferdig handel og innkjøp av materialer er ett element, men hvordan er det med de som bygger områdene? Man må sikre gode bo- og arbeidsforhold for de som bygger våre byer .

3. Smultring-prinsippene har generert mange mulighetsstudier ut fra de diskusjonene vi har hatt. Hav Eiendom ser blant annet at fordi Grønlikaia innebærer utbygging i sjø, så må vi få til konstruksjoner som har lave klimagassutslipp, lite ressursbruk og som kan virke regenerativt på livet i sjøen. For å få til dette ser Hav Eiendom blant annet til løsninger med oppsirkulering av konstruksjoner fra offshore-næringen.

——————

FAKTA

Slik har Hav Eiendom gjort smultringmodellen til sin egen

DEiG-rammeverket tar utgangspunkt i «Creating City Portraits», som er en metode og guide for byer som vil utvikle seg i tråd med smultringøkonomi-prinsippene. Med denne får byutviklere grafiske verktøy, som gjør det enklere å fremstille metoder og konsepter. Det viktigste av disse, er det Raworth kaller «de fire linsene». Dette er et portrett som stiller spørsmål rundt hvordan prosjekter påvirker sosial og økologisk bærekraft, både i lokale perspektivet og i den globale skala. Med DEiG har Hav Eiendom nedskalert «Creating City Portraits»-metoden til utvikling på bydelsnivå. Det er aldri blitt gjort før.