Slik skal Grønlikaia utvikles på Oslofjordens premisser
Hav Eiendom forsikrer at livet i Oslofjorden har høyeste prioritet når utviklingen av fjordbyen fortsetter i årene som kommer. Denne uken tar også Hav Eiendom og gode samarbeidspartnere et dypdykk i Oslofjorden under Oslo Urban Week.
I 20 år har Hav Eiendom utviklet Oslos sjøfront. Asfalt og industri er byttet ut med badeplasser, boliger, møteplasser, arbeidsplasser, allmenninger og havnepromenade – og fjorden er åpnet opp for byens innbyggere og besøkende.
Men det stopper ikke der.
Med årene skal også Grønlikaia forvandles til en splitter ny bydel i Oslo. I dag kjenner vi Grønlikaia som et avstengt område med containere og asfalt, mellom den frodige Ekebergskråningen og den vakre Oslofjorden. Den nye bydelen skal utvikles med 1500 nye boliger og arbeiderplass til 3000 mennesker. Det blir møteplasser, friområder og forlengelse av dagens havnepromenade. Grønlikaia skal med andre ord fylles med et pulserende byliv langs fjorden.
– Byutviklingsprosjekter langs sjøfronten krever systematisk og nøyaktig planlegging og arbeid over tid – slik at alle som skal bo, arbeide og besøke Grønlikaia kan være sikre på at livet i fjorden blir ivaretatt – og at indre Oslofjord forblir en levende del av byen, sier bærekraftsjef i Hav Eiendom, Marie Indrelid Winsvold.
Hvem har ansvaret?
En levende Oslofjord er også et viktig tema under årets utgave av Oslo Urban Week, som går av stabelen i september. Hav Eiendom setter livet i og på fjorden på dagsorden under en rekke arrangementer – sammen med gode bransjekollegaer i LARK landskap/Dark Design Group, NPRO, Fornebu Brygge/Selvaag og Slemmestad Brygge.
Under arrangementene, der Hav Eiendom og de ovennevnte samarbeidspartnerne har regi, tas et solid dypdykk i fjorden, og skal innom temaer som «Livet i Oslofjorden» og «Mobilitet i Oslofjorden». Samtidig skal staten, kommunene og utbyggere få diskutere det store spørsmålet «Hvem har ansvaret?». For hvem har egentlig ansvaret for at vi skåner Oslofjorden for forurensing, og hvordan kan man få til et bedre samarbeid og en rettferdig ansvarsfordeling?
Seksjonsleder for plan og miljø i Oslo Havn, Heidi Neilson, er glad for at Oslofjorden får den oppmerksomheten den fortjener under Oslo Urban Week.
– Ettersom Oslo er en fjordby, er det helt naturlig og nødvendig at fjorden er oppe til diskusjon og debatt. På denne måten kan vi sammen finne flere løsninger for hvordan vi kan bidra, ivareta, forbedre og utvikle fjorden og fjordkanten på best mulig måte, sier Neilson.
Grønlikaia – et pionerprosjekt
Tilbake til Grønlikaia og utviklingen av den nye bydelen langs den østlige sjøfronten. I dette arbeidet er Hav Eiendom første byutvikler i Norge som har utarbeidet en metodikk for sosial og økologisk bærekraft med utgangspunkt i Kate Raworth´s Doughnut economics. Eller smultringøkonomi, som vi sier på norsk.
– Grønlikaia er et pionerprosjekt i norsk sammenheng når det kommer til å ta i bruk smultringmodellen. I korte trekk handler smultringøkonomi om å ta utgangspunkt i at vi må møte menneskers behov innenfor jordens tåleevne. Det er nettopp dette vi jobber mot når vi utvikler Grønlikaia, sier Winsvold i Hav Eiendom.
Forvirret? Hvis du ser for deg en smultring, så er den innerste sirkelen menneskers sosiale fundament, mens den ytre illustrerer jordens tåleevne. Det er i selve smultringen vi ønsker å være – det trygge og rettferdige rommet for planeten og menneskene som bor her.
– Det viktige med denne modellen er at man starter denne tankegangen tidlig. Jo lenger man kommer ut i prosessen, blir det både dyrere og vanskeligere. Så vårt tips til andre som ønsker å jobbe etter smultringmetoden, er ha med disse tankene fra start, sier Winsvold og fortsetter:
– Ledelsen i Hav Eiendom er veldig inne i denne tankegangen, og har det i sitt DNA. Det samme med rådgivere, arkitekter og andre vi jobber sammen med inn mot Grønlikaia.