Klare funn i to ferske rapporter: Utenlandsferger på Vippetangen er den beste løsningen
Oslo har ikke råd til å sløse med viktige arealer i sjøkanten. Derfor må utenlandsfergene samles ved én felles terminal. Men hvor skal fergeterminalen ligge? To rykende ferske rapporter har svaret.
– Fjordbyen vinner på at fergene samles på Vippetangen.
Det sier plan- og utbyggingsdirektør i Oslo Havn, Espen Dag Rydland. Med fjorden i ryggen, og to rykende ferske rapporter mellom hendene, er ikke Rydland i tvil.
Den ene rapporten er fra Samfunnsøkonomisk analyse, og den andre fra Asplan Viak. Begge er laget på oppdrag av Hav Eiendom AS. Av tre alternativer for samlokalisering av utenlandsfergene i Oslo, kommer Vippetangen klart best ut.
I dag har utenlandsfergene to forskjellige fergeterminaler. Color Line, med avganger til Kiel, har fergeterminal på Hjortnes på Filipstad, mens DFDS, med avganger til København, har fergeterminal på Vippetangen. Ved å samlokalisere disse på Vippetangen, spares og frigjøres viktige arealer sentralt i Oslo, som da kan utvikles og utbygges til attraktive områder for byens befolkning.
– Diskusjonen om en samlet utenlandsfergeterminal i Oslo har gått mange runder, og man har diskutert om den bør legges til sentrale byarealer. To nye utredninger konkluderer nå krystallklart i sine funn, sier Rydland.
Umulig å nå kommunens klimamål
De tre lokasjonene som vurderes for utenlandsfergene, er Kongshavn, Vippetangen, og Hjortnes på Filipstad. Kongshavn er alternativet som kommer klart dårligst ut i utredningene som nå er gjort.
– Rapportene levner ingen tvil. Jeg vil gå så langt som å si at en fergeterminal på Kongshavn vil spenne bein på klimamålet til kommunen, sier Heidi Neilson, seksjonsleder for plan og miljø i Oslo Havn.
Som et viktig ledd i det grønne skiftet, skal mest mulig trafikk flyttes fra vei til sjø, slik at hovedstaden når klimamålene. Så lenge byen vokser, vil transportbehovene øke. Det som gir lavest utslipp, er kombinasjonen sjøtransport og korte avstander på veien med elektrisk kjøretøy. Oslo Havn jobber for 30 prosent mer godt sjøveien innen 2040. Det inkluderer utvikling av godshavna på Kongshavn.
Neilson forklarer at for hvert skip som legger til kai, spares veiene for 400 semitrailere eller 10 kilometer med kø. En fergeterminal på Kongshavn vil ha behov for de planlagte nye kaiene der, og dermed sperre for økt godstrafikk. Man antar at en kapasitetsreduksjon i sjøgodstrafikken på mellom 10 og 50 prosent på Kongshavn må til for å gi plass til utenlandsfergene. Det vil få store konsekvenser, og bidra til en svært uheldig økning av klimagassutslipp – helt opp mot 105 161 tonn CO2 i året, viser den ferske rapporten fra Asplan Viak.
Om ikke trafikkveksten kan komme sjøveien, blir det mer veitransport. I dag står veitransporten for den største andelen av klimagassutslippene i Oslo. Den årlige samfunnsøkonomiske kostnaden for disse økte utslippene vil i 2030 tilsvare mellom 20 og 105 millioner kroner, konkluderer rapporten Samfunnsøkonomisk vurdering av samlokalisering av utenlandsfergene i Oslo, laget av Samfunnsøkonomisk analyse (SØA).
– Det estimeres opp mot 19 ganger høyere utslipp dersom Kongshavn blir lokasjon for ny fergeterminal. Det er rett og slett ikke mulig for Oslo å levere på klimamålene, og samtidig øke utslippene med 100.000 tonn CO2 i året, sier Neilson.
