På Sørenga: Fagansvarlig for miljø i Bjørvika Infrastruktur, Asbjørg Næss, og bærekraftsjef i Hav Eiendom, Marie I. Winsvold, er begge glade for at marin restaurering ved Sjøbadet på Sørenga har gitt resultater. Noen ventede, og noen uventede. Foto: Hav Eiendom
Viktige funn i Bjørvika: – Vi må spille på lag med livet i fjorden
Stadig nye områder langs Oslos sjøfront skal åpnes for folket. Parallelt jobber Hav Eiendom med å sikre at indre Oslofjord skal bli en enda mer levende del av byen i fremtiden.
DATO01.03.2024
– På Sørenga har det virkelig skjedd saker vi kan ta med oss inn i vårt videre arbeid, sier bærekraftsjef i Hav Eiendom, Marie I. Winsvold.
Spesielt i sommerhalvåret, syder det av mennesker på Sørenga. Det er blitt et trekkplaster uten sidestykke. Men det ikke alle vet, er at det også er gjort funn av yrende liv under vannskorpa her.
Da Sørenga Sjøbad ble etablert, ble det av sikkerhetsgrunner bygget en konstruksjon av sprengstein under vann for å hindre at båter kjører inn i området. Og denne konstruksjonen har vist seg å ha gode bieffekter.
– Den fungerer nå som et kunstig fiskerev, forteller fagansvarlig for miljø i Bjørvika Infrastruktur, Asbjørg Næss.
Bjørvika Infrastruktur er Hav Eiendoms datterselskap. Næss står bak rapporten Livet under vann i Bjørvika, og viser Bjørvika Infrastrukturs erfaringer med marin restaurering så langt.
Næss og Winsvold forteller at konstruksjonen, som i utgangspunktet skulle sikre mennesker og bygninger på land, har vist seg også å spille på lag med omgivelsene under vann.
Den er blitt et område sjøliv liker seg, både fisk, skjell og ulike vekster.
– I det kunstige revet er det mange små hulrom, kriker og kroker der fisk og andre dyr kan gjemme seg. Det er også nok av plass å gro på, samtidig er det godt med lys, forteller Næss.
Tett med blåskjell
I sin tid ble det også hengt opp 26 blåskjelltau under den flytende konstruksjonen, som utgjør sjøbadet på Sørenga.
– Det vi har sett, er en betydelig vekst av blåskjell. Vi har også sett veldig mye begroing på tauene, som går innover sjøbadet. Vi har sett mange sjøstjerner, anemoner, sekkdyr og sukkertare. Alt dette ønsker vi mye av, og tror sukkertare kan bli en levedyktig plante å satse på fremover i nye anlegg, sier Næss før hun fortsetter:
– Også på undersiden av den flytende delen av badeanlegget, gror det godt – og det er tett med blåskjell og anemoner. Det er også mye småfisk å se rundt hele badeanlegget.
Slik ser det ut: Ifølge Asbjørg Næss er det et rikt marint liv på undersiden av sjøbadet. Aller mest er det i ytterkantene, ettersom det er mest lystilgang der. Foto: Fjord CleanUP
Næss og Winsvold er tydelig på at det kan høstes mange viktige erfaringer fra Bjørvika, som Hav Eiendom og Bjørvika Infrastruktur kan ta med seg inn i det videre arbeidet med marin restaurering i indre Oslofjord og utviklingen av hovedstadens nye fjordbydel, Grønlikaia.
Kjenner fjorden: Asbjørg Næss kjenner situasjonen i indre Oslofjord bedre enn de fleste.
For kun et steinkast fra Sørenga, mellom den frodige Ekebergskråningen og den vakre Oslofjorden, finner vi Grønlikaia. Her skal Hav Eiendom utvikle en splitter ny fjordbydel. I fremtiden vil Grønlikaia bli arbeidsplassen til 3000 mennesker, det planlegges også for 1500 leiligheter – og Fjordbyen vil få 1000 meter lenger havnepromenade.
FAKTA:
Grønlikaia
• Planlagt bruksareal på Grønlikaia er 208 000 m2
• Det planlegges å bygge 1500 boliger og 3-4000 arbeidsplasser.
• Planforslag Juni 2024
• Utbygger er Hav Eiendom
• Planarkitekt er Rodeo Arkitekter
Ett av tiltakene Hav Eiendom gjør, er en langsiktig kartlegging av livet i fjorden utenfor Grønlikaia. Hav Eiendom har sammen med Oslo Havn engasjert studenter fra Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU) i Ås, som skal gjennomføre kartlegging ved hjelp av undervannsdroner.
Winsvold forklarer at dette handler om å få en status på dagens situasjon, og se hva som finnes av liv under vann ved Grønnlikaia.
– Vi skal se på hvordan det ser ut nå, om ett år, om tre år – og hvordan livet blir påvirket mens vi bygger. Vi skal også kartlegge hvordan området ser ut når den nye fjordbydelen står ferdig. Og også i årene som følger etter ferdigstilling, forteller Winsvold.
Kartlegger fjorden: Marie I. Winsvold i Hav Eiendom mener det er viktig å kartlegge gårsdagens og morgendagens situasjon i sjøen rundt Grønlikaia. Foto: Hav Eiendom
Så langt viser ikke undervannsundersøkelsene et rikt marint liv under vannskorpa ved Grønlikaia. Men det er registrert sjøfjær, som er en type koralldyr. Den har en rensende funksjon, og har med det en positiv effekt på omgivelsene sine. Det er også registrert krabber i området.
På fjordbunnen: Sjøfjær stikker opp fra bunnen. Man finner de kun på cirka 10 meter og dypere. Bildet er tatt i forbindelse med undervannsundersøkelsene ved Grønnlikaia i høst. Foto: Øyvind Øye Svensen/Oslo HavnEt krabbeliv: Håpet er at det som finnes av marint liv ved Grønlikaia, slik som krabbene, vil få selskap av flere ønskede arter i fremtiden. Bildet er tatt i forbindelse med undervannsundersøkelsene ved Grønnlikaia i høst. Foto: Øyvind Øye Svensen/Oslo Havn
Hav Eiendoms klare ambisjon er å bevare og regenerere liv.
– Vi skal alltid ta fjorden på alvor. Det innebærer at vi må ta kloke og bærekraftig valg når vi utvikler fjordkanten, samtidig som vi kartlegger og følger opp fortløpende. På denne måten håper jeg at vi om 15 år kan vise at det er dobbelt så mye sjøfjær og krabber ved Grønlikaia. Forhåpentlig også mange andre ønskede arter, sier Winsvold og understreker:
– Vi må spille på lag med livet i fjorden.
Fargerikt: Dette bildet viser blant annet funn av tangkutling, stillehavsøsters, svamp og sjøanemoner. Bildet er tatt i forbindelse med undervannsundersøkelsene ved Grønnlikaia i høst. Foto: Øyvind Øye Svensen/Oslo Havn
Hav Eiendom er med andre ord svært tydelig på at livet i fjorden har høyeste prioritet når utviklingen av fjordbyen fortsetter i årene som kommer. I arbeidet med Grønlikaia, er Hav Eiendom første byutvikler i Norge som har utarbeidet en metodikk for sosial og økologisk bærekraft med utgangspunkt i Kate Raworth´s Doughnut economics. Eller smultringøkonomi, som vi sier på norsk.
Grønlikaia er et pionerprosjekt i norsk sammenheng når det kommer til å ta i bruk smultringmodellen.
I korte trekk handler smultringøkonomi om å ta utgangspunkt i at vi må møte menneskers behov innenfor jordens tåleevne. Det er nettopp dette Hav Eiendom jobber mot når de utvikler Grønlikaia.
Hav Eiendoms har utviklet 10 anbefalinger for Grønlikaia. To av anbefalingene går direkte på livet i fjorden:
Rasjonelt byggeri i sjø
Utviklingen av Grønlikaia skal skje uten utfyllinger i sjø, og med minst mulig nedbygging av vannflatene, og dermed minst mulig mørke arealer for livet under vann. Det skal bygges rasjonelt, med optimal belastning av byggeri på pelestrukturer, og ved flytende konstruksjoner. Innovasjon ved ombruk fra offshore-næringen skal undersøkes. Grønlikaia er et spesielt byutviklingsprosjekt som delvis vil ta i bruk dagens vannarealer noe som medfører utradisjonelt valg av metode og materialer med tanke på hvordan vi bygger.
Liv under vann (biodiversitet under vann)
Utviklingen av Grønlikaia skal etableres med tiltak som muliggjør naturrestaurering og styrker det marine naturmangfoldet. Konstruksjoner i sjø skal bestå av marint vennlige materialer som fremmer biologisk mangfold og som minimerer forringelse av livet under vann. Hvordan utnytte de strukturene som bebyggelse i sjø krever, peler, flytende, forankring med mer. Undersøke tilleggsstrukturer som kunstig sjøbunn.
På fjordens premisser: Med årene skal Grønlikaia forvandles til en splitter ny bydel i Oslo. Dette området skal fylles med yrende folkeliv, og Hav Eiendom forsikrer at også livet i fjorden har høyeste prioritet. Foto: Oslo Drone og Foto
Et annet tiltak Hav Eiendom er en del av, er å opparbeide en kunnskapsbank for Oslofjorden.
Denne vinteren gjennomfører Hav Eiendom, Oslo Havn, Bjørvika Infrastruktur, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Asplan Viak, Rodeo Arkitekter og Norconsult med fler en viktig workshop. Tema for dagen er marint naturmangfold i forbindelse med utviklingen av Grønlikaia.
– Det er gjort både små og store tiltak i indre basseng der hensikten er å bevare og regenerere det marine liv. I felleskap skal vi nå se på tiltakene vi har kjennskap til, slik at vi får den kunnskapsbanken vi ønsker oss. Hva har virket etter sin hensikt, og hva kan ha generert flere utfordringer, sier Winsvold.
Hun fortsetter:
– Hav Eiendom ønsker alltid å være innovative og teste nye løsninger, men vi ønsker at dette skal være basert på kunnskap. Slik at vi ikke begynner på null, og tester noe som er testet før – og som kanskje ikke fungerer slik man ønsker.
Spiller på lag med fjorden
Bærekraftsjefen er tydelig på at å drive med by og eiendomsutvikling i sjøkanten ikke er det enkleste man gjør. Det medfører et stort ansvar.
– Det er derfor vi går så hardt inn i det også, og det er derfor vi går utover det vi er pålagt å gjøre. Vi ønsker å være ærlige på at å bygge ut langs sjøkanten kan være en utfordring, men vi håper å snu denne utfordringen til noe positivt, sier Winsvold.
Hav Eiendom har jobbet masse med å kna Grønlikaia-prosjektet, blant annet slik at det bygges ned minst mulig vannflater. Og der man må bygge i sjøen, skal det bygges mest mulig rasjonelt, og jobbe for at konstruksjonene kan være med å generere liv – slik man nå ser på Sørenga Sjøbad.
Winsvold er tydelig på at en del av utfordringene i Oslofjorden handler om faktorer Hav Eiendom som by- og eiendomsutvikler ikke har direkte påvirkning på. Slik som avrenning fra landbruket og kloakkutslipp rundt om i fjorden.
– Men vi skal gjøre det vi kan for å at de som skal bo, arbeide og besøke Grønlikaia i fremtiden, kan være sikre på at livet i fjorden blir ivaretatt. Målet må være at indre Oslofjord blir en enda mer levende del av byen i fremtiden, sier Winsvold og avslutter:
– Vi kan ikke redde Oslofjorden alene, men gjøre det vi kan for å bevare og regenere liv i fjorden.
Vinter på Sørenga: Asbjørg Næss og Marie I. Winsvold speider utover en vinterkald Oslofjord.
• Eiendomsselskap eid av Oslo Havn KF, som igjen eies av Oslo kommune.
• Opprettet i 2003, for å utvikle Fjordbyen.
• Selskapet ledes av administrerende direktør Kjell Kalland.
• Hav Eiendom har så langt levert et utbytte på 1,5 milliarder til Oslo Havn KF.
• Utbyttet er avgjørende for å finansiere en ny og miljøvennlig godshavn i Oslo.
• Hav Eiendom skal i årene som kommer gjennomføre store eiendomsprosjekter i Fjordbyen. Herunder Fiskebrygga, Sadelmakerbryggen og Grønlikaia. Styret i Oslo Havn har også vedtatt at Hav Eiendom skal utvikle Filipstad-området.
