Grønnere eiendomssektor: Hav Eiendom og administrerende direktør Kjell Kalland på plass under Arendalsuka. Her sammen med administrerende direktør i Storebrand, Truls Nergaard, og administrerende direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl. Foto: Hav Eiendom
Ønsker strakstiltak for en grønnere eiendomssektor velkommen
Hav Eiendom var på plass under Arendalsuka for å dele kunnskap og erfaring om selskapets systematiske og innovative bærekraftsarbeid. Nå håper Hav Eiendom at politikerne kan sette fart på arbeidet mot en grønnere eiendomssektor.
DATO20.08.2024
Kjell Kalland deltok på lanseringen “Politiske strakstiltak for en grønnere eiendomssektor” under Arendalsuka 2024.
Det er bransjeorganisasjonene Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse som har utarbeidet kravene. Til sammen er det 20 politiske strakstiltak som foreslås, 10 mot rikspolitikere og 10 mot lokalpolitikere.
Målet er å endre på dagens bygningsregelverk og innretting av skatter og avgifter i eiendomssektoren, slik at det blir mer lønnsomt for byggeierne å ta grønne valg.
Hav Eiendom mener de politiske strakstiltakene kan hjelpe eiendomsbransjen i en grønnere retning, raskere.
– Politikerne kan sette fart på arbeidet mot en grønnere eiendomssektor ved å sørge for krav som gir forutsigbarhet og likebehandling for alle i eiendomsbransjen, sier den administrerende direktøren i Hav Eiendom.
1. Innføre maksimumskrav til klimagassutslipp fra materialer i byggteknisk forskrift med en tilhørende nedtrappingsplan mot 2030
2. Innføre egne energigrav i TEK til bygg som gjennomgår hovedombygging
3. Innføre et krav om maksimal mengde generert avfall per kvadratmeter på byggeplasser
4. Framskynde forbudet om å benytte gass til oppvarming, inkludert for fossil gass til spisslast, til 2026
5. Endre Eigedomsskattelova slik at kommuner som praktiserer eiendomsskatt kan gi grønne* bygg helt eller delvis fritak for eiendomsskatt
6. Fjerne dokumentavgift ved rehabilitering
7. Øke omfanget av investeringer i solkraftproduksjon på tak gjennom å plassere investeringene i solcelleanlegg på tak i samme saldogruppe som solcelleanlegg integrert i fasade
8. Gjennomføre endringer i delingsordningen slik at denne åpner for etablering av lokale energisamfunn
9. Innføre minstekrav om at nyere bygg skal ha energikarakter A og eldre bygg* skal minimum ha energikarakter C i statens leieavtaler for bygg
10. Be statelige virksomheter med byggherrefunksjon om å slutte seg til strakstiltak 1.0 og 2.0 for små og store byggeiere
Utvikler metodikk for bransjen
Kalland innledet på arrangementet under Arendalsuka, og delte erfaringer fra Hav Eiendom sitt anerkjente bærekraftarbeid.
– Hav Eiendom er et annerledes eiendomsselskap, eid av Oslo kommune gjennom Oslo havn, og med et tydelig samfunnsoppdrag. Vi skal skape verdier for byen og befolkningen, også utover økonomiske verdier. Vi jobber aktivt med bærekraft i alle våre prosjekter, som Grønlikaia og Flippstad. Men vi gjør mer enn dette, forteller Kalland og fortsetter:
– Vi går foran og utvikler metodikk, som andre kan se til og bruke, for bedre bærekraft i sine prosjekter.
Metodikken han viser til handler om sosial og økologisk bærekraft med utgangspunkt i Kate Raworth´s Doughnut economics. Eller smultringøkonomi, som vi sier på norsk. I korte trekk handler smultringøkonomi om å ta utgangspunkt i at vi må møte menneskers behov innenfor jordens tåleevne.
På samme måte som bærekraft-metodikken Hav Eiendom har utviklet med mål om å få til endringer utover egen organisasjon, håper Kalland at strakstiltakene også blir en kilde til inspirasjon for andre.
– Jeg håper effekten av strakstiltakene får en smitteeffekt. Flere må hekte seg på skal vi klare å oppfylle klimamålene. Det gjelder ikke minst de store, offentlige aktørene i eiendomsbransjen, sier Kalland.
Han ser en stor fordel ved kravene som nå rettes fra bransjen mot politikerne.
– Eiendomsbransjen er fremoverlent og ikke redd for å ta imot nye krav. Tvert imot sier vi nå at vi ønsker å gå lengre enn dagens regelverk. Nye krav gjør at vi blir likebehandlet i bransjen. Da er det de som er gode og har de gode løsningene på bærekraft som klarer å konkurrere og vinner frem i markedet, sier Kalland.
1. Gi fortrinn i behandlingen av reguleringsplaner som følger rammeverk for miljømessige, sosiale og økonomiske bærekraftsmål
2. Gi fortrinn i behandlingen av byggesaker for dokumentert grønne bygg
3. Gi helt eller delvis fritak for byggesaksgebyrer for dokumentert grønne bygg
4. Gi helt eller delvis fritak for eiendomsskatt til grønne bygg når Eigedomsskattelova har åpnet for det
5. Fjerne tilknytningsplikten til fjernvarme
6. Gi fritak for søknadsplikt til etablering av solcelleanlegg på bygg når anlegget er under grenseverdien for konsesjonsplikt
7. Vedta kommunale mål om reduksjon av klimagassutslipp fra materialbruk som er i tråd med målet om et lavutslippssamfunn 2050
8. Sikre at nye og gamle reguleringsbestemmelser er funksjonsbaserte, ivaretar prinsippet om teknologinøytralitet og ikke bidrar til å redusere muligheten for at kommunen når sine klima- og miljømål
9. Innføre minstekrav om at nyere bygg skal ha energikarakter A og eldre bygg* skal minimum ha energikarakter C i kommunens leieavtaler for bygg
10. Be kommunale virksomheter med byggherrefunksjon slutte seg til strakstiltak 1.0 og 2.0 for små og store byggeiere
Store prosjekter på trappene
Hav Eiendom har viktige oppgaver foran seg i årene som kommer, som vil være med å forme fremtidens Fjordby. Vi snakker blant annet om fjordbydelene Grønlikaia i øst, og Filipstad i vest. Hav Eiendom er tydelig på at byutviklingsprosjekter langs sjøfronten krever systematisk og nøyaktig bærekraftsarbeid over tid.
Først ut venter Grønlikaia der Hav Eiendom skal utvikle en splitter ny bydel med 1500 nye boliger, og som blir arbeidsplassen til 3000 mennesker. Det blir møteplasser, friområder og forlengelse av dagens havnepromenade.
Den nevnte metoden Doughnut economics er en sentral del av arbeidet med fjordbydelen Grønlikaia. Prosessen og metoden har bidratt til at Hav Eiendom tenker og planlegger mer innovativt med hensyn både på det sosiale, på ressursbruk og konsekvenser av utbyggingen. Eksempler er nærhetsbyen og inkludering, rasjonelt byggeri, innovative materialer og oppsirkulerte konstruksjoner.
De viktige erfaringene med Doughnut economics på Grønlikaia tar Hav Eiendom med seg når de går i gang med det neste store byutviklingsprosjektet i vest, nemlig Filipstad.
• Eiendomsselskap eid av Oslo Havn KF, som igjen eies av Oslo kommune2
• Opprettet i 2003, for å utvikle Fjordbyen
• Selskapet ledes av administrerende direktør Kjell Kalland
• Hav Eiendom har så langt levert utbytter på 1,95 milliarder i 2024-kroner til Oslo Havn KF. Utbytter i perioden 2010-2024, ikke korrigert for inflasjon, tilsvarer 1,53 milliarder kroner
• Utbyttene er avgjørende for å finansiere en ny og miljøvennlig godshavn i Oslo
• Hav Eiendom skal i årene som kommer gjennomføre store eiendomsprosjekter i Fjordbyen. Herunder Fiskebrygga, Sadelmakerbryggen og Grønlikaia. Styret i Oslo Havn har også vedtatt at Hav Eiendom skal utvikle Filipstad-området