Det jeg liker best med Fjordbyen, det er virkelig det «kicket» her. Å ta et bad og føle seg helt ny.– Maren, Fjordbyen-bruker
Stiller vi klokka 20 år tilbake i tid, er det helt utentenkelig å ta seg et bad i Bjørvika. For bare to tiår siden, var fjorden for forurenset til en dukkert. Og en 12 felts motorvei, jernbanen og ei tømmerhavn lå som et belte og stengte av tilgangen til vannet.
Skulle du oppleve naturen i Oslo, satte du deg på T-banen eller trikken, og kjørte oppover mot marka. Til Holmenkollen. Til skogen.
Sjøkanten og fjorden var et avstengt område. Et område der kun et fåtall hadde tilgang – de som jobbet der.
Så startet en nærmest utopisk drøm. En drøm om å forvandle betong og trafikkert motorvei til livlige byrom, boliger og grønne oaser. En drøm om å skape en by som spiller på lag med både menneskene og naturen – der livet skjer imellom byggene.
En nesten umulig tanke – som resulterte i den mest omfattende byutviklingen i Oslos historie. Der det annerledes eiendomsselskapet Hav Eiendom spiller en viktig rolle.
Han var byrådsleder i Oslo fra 2000 til 2009, og var i disse årene med på å forme den Fjordbyen vi i dag kjenner så godt. Nå er han nestleder i styret til Oslo Havn, som eier Hav Eiendom.
Fjordbyen er navnet på hovedstadens nesten ti kilometer lange sjøfront, som strekker seg fra Kongshavn i sørøst til Frognerkilen i vest, med Bjørvika som sentrum for begivenhetene. Den nye bydelen representerer tidenes områdeløft i hovedstaden. Bak totalforvandlingen står eiendomsselskapene Oslo S Utvikling AS (OSU) og Hav Eiendom.
– På mange måter kan vi si at Hav Eiendom er et annerledes eiendomsselskap. Siden 2003 har alt overskuddet til Hav Eiendom gått uavkortet til Oslo Havn, for å bidra til utviklingen av en moderne og klimaeffektiv havn, forteller Lae, som i sin tid som byrådsleder, var svært engasjert i Bjørvika- og Fjordbyen-prosjektet.
Så langt har Hav Eiendom levert et utbytte på 1,5 milliarder til Oslo Havn KF. Samtidig har de utviklet Oslos sjøfront, og sørget for å forvalte det viktige samfunnsoppdraget; å skape en bærekraftig fjordby – med verdier for hovedstaden, havna og samfunnet.
Hav Eiendom startet med null ansatte og dårlig likviditet for ganske nøyaktig 20 år siden. Selskapet hadde ikke fått overført andre verdier enn en aksjekapital på 100.000 kroner ved stiftelsen. Mandatet var å utvikle Oslo på en god måte, og samtidig bidra til å utvikle verdens mest miljøvennlige, bynære havneanlegg.
Bakgrunnen var «Fjorbyvedtaket», som ble fattet tre år tidligere. I januar 2000 stod Oslo foran et valg om «havneby» eller «fjordby». Oslo bystyre valgte, med én stemme overvekt, fjordbystrategien. Beslutningen innebar at tidligere havneområder skulle frigjøres til byutvikling.
Strategien var å flytte og modernisere havnedriften i hovedstaden. Og utviklingen av den nye havna? Den skulle finansieres av byutviklingen i det tidligere havneområdet.
Det var ikke vanskelig å overbevise folk. Men Oslo kommune trengte også et verktøy for å kanalisere midlene fra havnekassa over i byutvikling.– Erling Lae
Det ble starten på Hav Eiendom, som har spilt, og fortsatt spiller, en svært viktig rolle i utviklingen av Fjordbyen.
Selv om utbyggingen av Fjordbyen først kom i gang da Hav Eiendom var stiftet, ble det takket være fremsynte politikere, fattet viktige vedtak på slutten av 90-tallet. Disse viste seg å ha stor betydning for å få fart på byutviklingen og den enorme transformasjonen i Bjørvika, som Hav Eiendom etter hvert ble en viktig del av.
Allerede i 1988 la Bystyret opp til at planene for havnen i hovedstaden skulle endres. Når det konkrete planarbeidet begynte på 90-tallet, fikk man Statens vegvesen til å gjøre utredninger rundt løsningen om en senketunell i Bjørvika. Konklusjonen ble at en slik løsning ikke hadde noen samfunnsøkonomisk nytteverdi.
Historien kunne sluttet her. Eller i hvert fall ført til en stor forsinkelse i Bjørvika- og Fjordbyen-prosjektet. Men her tok Oslo Arbeiderparti et kløktig grep: Et operabygg reist i Bjørvika kunne tvinge frem en ønsket byutvikling i Oslo indre øst. De omdefinerte derfor operabygget fra å være et mål, til å bli et middel.
Men da den borgerlige regjeringen ble dannet drøyt to år senere, var lite skjedd – og det fantes ingen plan, ingen organisering og ingen finansiering for utbyggingen.
– Dermed startet et intenst arbeid. Det var jo en enkel sak å kombinere Arbeiderpartiets «operavisjon» med Høyres «fjordbyvisjon». Det ble bred enighet om å realisere områdeplanen for Bjørvika. Det borgerlige byrådet, opposisjonen ved Arbeiderpartiet, Oslo Havn – og stat og kommune har i Bjørvika spilt på lag, forteller Lae.
For Oslo kommune ble altså operavedtaket et viktig virkemiddel i realiseringen av Fjordbyen.
Det har utvilsomt skjedd mye øst for Oslo sentrum de siste 20 årene. Det som en gang nærmest var en mur mellom byen og fjorden, er nå en inkluderende bydel, som byr på sosiale møteplasser, rekreasjon, kunst og kultur, og arkitektur i en verdensklasse – i tillegg til ettertraktede boliger, næringsbygg og spennende restauranter.
Motorveien er lagt i tunnel, godt gjemt under bakken, slik at det igjen er mulig å puste i området tett inntil fjorden. Sikten mot sjøen er åpnet opp – og flotte bygninger, fantastiske møteplasser og pulserende byliv, har vokst frem.
Så mye som 40 prosent av bydelen er allmenninger, parker og en ni kilometer lang havnepromenade, som binder byen sammen fra øst til vest – til glede for både Oslofolk og tilreisende.
Les mer om de åpne og inkluderende møteplassene
Målet har hele veien vært å skape møteplasser for trivsel og tilhørighet – og den beste byutviklingen for Oslos innbyggere. Det synes Odd Einar Dørum man har fått til.
Venstrepolitikeren med trønderdialekt og bankende hjerte for fødebyen Oslo, satt fire perioder på Stortinget. Han var både samferdselsminister og justisminister i regjeringene til Kjell Magne Bondevik, og var en av de «politiske arkitektene» bak Fjordbyen.
– Fjordbyen er resultat av et hardt og utholdende politisk arbeid, med sans for mange detaljer. En senketunnel kommer ikke av seg selv, heller ikke samlingen av alle offentlig eide eiendomsdeler i Bjørvika. Mye livsviktig alliansebygging og kjærlighet til byen, er lagt ned i arbeidet, sier han.
Jeg fungerte som en slags «Bjørvikaminister», og var dypt engasjert i arbeidet med Fjordbyen, helt fra 1993. – Odd Einar Dørum
«Legg ned Havnevesenet» stod han på Filipstad og sa mot slutten av 90-tallet. Det ble presseoppslag og oppstyr.
– Jeg mente selvsagt ikke det jeg sa bokstavelig, men vi trengte en stoppeffekt. Vi stod overfor en havn som sløste med arealer. Ønsket var å gi byen tilbake til folket – og se på Oslo nå!
Kjell Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom, tror mye av Bjørvikas suksess handler om at man har truffet godt med miksen av bolig, næring og kultur. Og så handler det om møteplassene – og om livet som skjer mellom byggene, der beboere og tilreisende møtes, og øst og vest i hovedstaden smelter sammen.
De sosiale møteplassene og det levende byrommet vi har klart å skape i Fjordbyen, viser hvor vellykket politikken har spilt seg ut. Det myldrende livet du ser her en varm sommerdag, viser hvilken suksess Fjordbyen er.– Kjell Kalland
Beveger du deg langs fjorden i hovedstanden, er forvandlingen de siste 20 årene total. Suksessen Kalland snakker om, omfatter blant annet en av Europas lengste og mest innholdsrike havnepromenader. Her kan du ta rusleturer og joggeturer, deilige dukkerter, kjøpe nykvernet kaffe, spise et herlig måltid, oppleve verdenskjent kunst eller velvære i kokvarme badstuer – og gå på oppdagelsesferd i et fantastisk bibliotek. Eller bare ta del i bylivet langs sjøfronten, helt gratis.
Havnepromenaden er hovedstadens nye pulsåre, som binder Fjordbyen og dens fantastiske møteplasser sammen.
Hav Eiendom har forpliktet seg til å bruke 2,2 millarder på deg og meg. Les mer her.
Rett utenfor Operaen finner du Oslos nye bystrand, som åpnet sommeren 2021.
Den 100 meter lange Operastranda er delt i to med en molo. Nærmest Operaen er det langgrunt og familievennlig – perfekt for deg som vil vasse eller la barna utfolde seg i vannet. Den andre delen, lengst sør, er tilpasset deg som vil ta en dukkert eller svømmetur i Oslofjorden.
Går du noen hundre meter videre, langs havnepromenaden og innover i Bjørvika, kommer du til Stasjonsallmenningen. Et av de viktigste og mest sentrale grepene for Bjørvika, er nemlig denne og de andre seks allmenningene, som har som hensikt å føre folket ned til fjorden.
«Er uban velsignelse», skrev Aftenposten da Hav Eiendoms datterselskap, Bjørvika Utvikling, presenterte den ferdige Stasjonsallmenningen i 2020.
Stasjonsallmenningen strekker seg fra Grønland, over jernbanesporene til nye Nyland allé. Den grasiøse og prisbelønte broen Akrobaten, tar deg over sporområdet og rett inn mellom de høyreiste bygningene i Barcode, der det yrer av liv hele døgnet – hele året. Allmenningen gir enkel tilgang til viktige knutepunkter for kollektivtrafikk, samtidig som den fører folket til fjorden. Den er smal nærmest jernbanesporene, og åpner seg mer og mer jo nærmere du kommer vannet. Lekestativ og fontener som sprøyter vann opp i luften, bidrar til et raust og attraktivt byrom, som særlig barna elsker.
Langs Dronning Eufemias gate, like ved Stasjonsallmenningen, ligger Tomtebrygga. Her finner du nye Clarion Hotel Oslo, som er utviklet og heleid av Hav Eiendom. Hotellet huser 255 rom, suiter og moderne konferansefasiliteter, og leies ut og driftes av Petter Stordalen og Clarion-kjeden.
Hotellet har utsikt mot Stasjonsallmenningen og Bispevika, og har en spennende kunstsamling, som blant annet består av Munch-malerier. I perioder kompletteres kunstsamlingen med utstillinger og arrangement, i tett samarbeid med Oslos kulturinstitusjoner.
Rett på utsiden av hotellet har du umiddelbar tilgang til alle Fjordbyens fasiliteter, som badestrender og -brygger, Munch-museet, Operaen – og spennende spisesteder og kafeer, blant annet Kitchen & Table. Her lager den svenske stjernekokken Marcus Samuelsson lokale delikatesser til sultne gjester.
Hotellgjest eller ei. Du skal ikke lenger enn en kort spasertur sydøstover, før du kommer til nok en attraktiv og unik badeplass, skapt av Hav Eiendom og OSU; Sjøbadet på Sørenga.
Det populære sjøbadet er en kombinasjon av anlegget man ser på land, og en flytende konstruksjon i sjøen. Selve badet er 190 meter bredt, med et åpent 50-metersbasseng med åtte baner. Her kryr det av badeglade mennesker i sommermånedene, og du må belage deg på å ligge tett-i-tett med sidemannen når du skal slikke sol på brygga.
Skulle du få lyst til å trekke pusten i grønne, frodige omgivelser, etter en dag i sjøkanten, trenger du ikke reise langt. En kort spasertur unna Sørenga, ligger Loallmenningen – som en grønn lunge midt iblant urbane omgivelser. Her finner du kornåker, parsellhager, et bakehus – og Bjørvikas helt egne bybonde.
Allmenningen er tilrettelagt for rekreasjon og fritid for hovedstaden innbyggere. Etter hvert skal området også fungere som kompenserende uteareal for elever ved fremtidige Bjørvika skole.
De attraktive og lett tilgjengelige møteplassene langs fjorden, har vært en av Hav Eiendoms aller viktigste oppgaver i disse 20 årene. Sammen med Oslo S Utvikling, har Hav Eiendom forpliktet seg til å bruke totalt 3,4 milliarder på nettopp strender, møteplasser og lekeplasser gjennom utbyggingsavtalen for Bjørvika. 66 prosent av dette bærer Hav Eiendom alene. Det utgjør 2,2 milliarder.
Høsten 2022 ble Hav Eiendom hedret med prisen årets byutvikler under Oslo Urban Week.Vinnere var den aktøren som skaper mest merverdi for hovedstaden, og Hav Eiendom ble utropt etter stemmer fra publikum og en fagjury.
En viktig del av virksomheten, har vært å utvikle eiendommer for bygging av både boliger, møteplasser og næringsbygg. 2018 var året da Hav Eiendom ferdigstilte det første bygget i egen regi. Til da hadde selskapet regulert, utviklet og solgt en rekke av eiendommene, men ikke selv bygget.
Diagonale består av et kontorbygg og et studentboligbygg. De to byggene ligger vegg-i-vegg med Deichman, med en siktlinjene til Operaen, som er styrket ved en diagonal gate mellom byggene, derav navnet.
Det ene bygget huser 308 studentleiligheter, hvorav flere av leilighetene har sjøutsikt. På taket er det anlagt et stort uteområde med terrasser, gressplen og sitteområder. Hav Eiendom er dermed det eneste selskapet i Bjørvika som har bygget studentboliger. Leieprisen er lavere enn det man kan oppnå̊ på det åpne markedet.
Diagonale var en viktig milepæl for Hav Eiendom, som med årene har fått mulighet til å gå lenger ut i verdikjeden – og nå kan eie boligprosjekter hundre prosent alene. Tidligere i år varslet selskapet at de, takket være tillit fra Oslo kommune, går «all inn» som boligutvikler i hovedstaden. Målet er å bruke mandatet som boligutvikler til å skape enda større verdier for kommunen.
Neste prosjekt ut er Grønlikaia, hvor Hav Eiendom nå planlegger for 1500 nye leiligheter, 3000 arbeidsplasser, og en utvidelse av havnepromenaden med hele tusen meter – åpen og tilgjengelig for alle.
Bjørvika har høy kvalitet, og bidrar til god livskvalitet for de som bor her.– Ellen de Vibe
Hun er arkitekt, byplanlegger, og tidligere direktør for Plan- og bygningsetaten i Oslo – og satt i sjefsstolen under flere viktige byutviklingsprosjekt i hovedstaden. Blant dem Fjordbyen. I dag er hun byutviklingsrådgiver, og holder foredrag om Fjordbysuksessen både i Norge og i utlandet.
Bjørvika har utvilsomt oppnådd status som Fjordbyens sentrum – og møteplass for hele byen. Bydelen har bundet Oslo sammen fra øst til vest, og knyttet byen til fjorden. Badebryggene og strendene tiltrekker seg titusenvis av badegjester hver eneste sommer – og den fantastiske havnepromenaden lar deg trekke sjøluften dypt ned i lungene, eller stikke tærne i fjorden, om du vil – helt gratis.
– I Bjørvika har vi bygget by, og ikke enkeltprosjekter. Vi har laget en byromstruktur, som henger godt sammen. Havnepromenaden, de syv allmenninger, strender og sjøbad bidrar alle til herlighetsverdien, sier de Vibe og fortsetter.
– Vi har all grunn til å være stolte. Det arbeidet som er blitt gjort langs fjorden i Oslo, beundres av veldig mange.
Slik bygger Hav Eiendom fremtidens fjordby
Fotoene i artikkelen, som står uten fotokreditering rett under fotoet (dette gjelder for de bildene som er dratt ut i full størrelse), har følgende fotokreditering:
Bilde 1: Foto: Hav Eiendom
Bilde 2: Foto: Øystein Haara / Hav Eiendom
Bilde 3: Foto: Hans Kristian Riise / Oslo Havn
Bilde 4: Foto: Bjørvika Utvikling
Bilde 9: Foto: Hav Eiendom
Bilde 13: Foto: Per Roppestad Christensen
Bilde 15: Foto: Hav Eiendom
Bilde 20: Foto: Hav Eiendom
Bilde 25: Foto: Adam Stirling
Bilde 26: Foto: Hav Eiendom