Slik skal Bjørvika-utviklingen fullføres: Grønlikaia skal være for alle

– Grønlikaia er det neste, store byutviklingsprosjektet i Fjordbyen, og siste del av den vellykkede Bjørvika-utviklingen. Det blir selve kronen på verket, sier administrerende direktør i Hav Eiendom, Kjell Kalland.

I dag kjenner vi Grønlikaia som et avstengt område med containere og grå asfalt, mellom den frodige Ekebergskråningen og den vakre Oslofjorden.

I årene som kommer vil det skje er formidabel forvandling, som er helt avgjørende for å fullføre prosjekt Bjørvika.

Hav Eiendom har sammen med Rodeo arkitekter nylig sendt inn planforslag til Plan og bygningsetaten (PBE) for Grønlikaia. Området skal forvandles til en splitter ny fjord-bydel øst i Oslo, med yrende byliv, boliger og arbeidsplasser.  Planområdet er dobbelt så stort som nabolaget Sørenga, og strekker seg fra det urbane jordbruket Losæter innerst i Lohavn til havnevirksomheten på Kongshavn.

Mer fjord til folket

Grønlikaia vil åpne opp og tilgjengeliggjøre sjøfronten for befolkningen. Det blir en rekke sjønære møteplasser og innbydende friområder. Med utviklingen av Grønlikaia blir dagens havnepromenade forlenget med intet mindre enn 1 kilometer. Med dette blir det en av Europas lengste og mest innholdsrike havnepromenader.

– På Grønlikaia deles havnepromenaden i to, i en indre og ytre promenade. I den indre går man langs den historiske blokkmurskaia og møter stadig nye byrom både på land og på vann. Den ytre promenaden ligger helt ute mot fjorden og sørger for at de beste arealene kommer allmennheten til gode. Her er det fantastisk utsikt over fjordlandskapet, byen vår og åsene rundt, og så blir det mange ulike steder der man kommer seg helt ned i vannflaten. Det blir kontakt med fjorden man ikke får mange andre steder i byen, sier kreativ leder og grunnlegger av Rodeo arkitekter, Henning Sunde.

Hav Eiendom og Rodeo arkitekter er tydelig på at dette gir nye kvaliteter i Fjordbyen til glede for alle i Oslo.

– Etter over 20 år med utvikling av Bjørvika vet vi at folk nærmest har et utømmelig ønske om å benytte seg av sjøfronten – hele året, sier Kalland og viser blant annet til det yrende livet på Operastranda og Sørenga i sommerhalvåret og badstuaktiviteten i de kalde månedene. 

3 milliarder til Oslos befolkning – les mer

Nytt byrom binder fjordbyen bedre sammen – les mer

Flere tusen boliger og arbeidsplasser

Grønlikaia skal altså omdannes fra en grå industritomt til en yrende fjord-bydel – som blir bosted og arbeidsplass til tusenvis av mennesker.

– Er det en ting byen trenger, er det boliger. På Grønlikaia skal vi etablere intet mindre enn 1500 boliger. Her vil man bo sentrumsnært, men i rolige og blå-grønne omgivelser, sier Kalland. 

Sunde er tydelig på at Grønlikaia vil by på særegen bokvalitet i norsk sammenheng.

– Her vil man være påkoblet absolutt alt man trenger i hverdagen. I umiddelbar nærhet har man Oslo S, kulturtilbud, handel og servering, samt rekreasjonsmuligheter. Dessuten er man så tett på Oslofjorden som man kan komme. Dette er et sted jeg håper å kunne flytte til selv en dag, sier arkitekten.

Kalland trekker også fram at Oslo trenger arbeidsplasser tett på kollektivknutepunktene.

– På Grønlikaia får vi 3000 arbeidsplasser med kort avstand til Norges største kollektivknutepunkt, Oslo S. På denne måten legger vi til rette for at folk kan ta seg til jobb uten bil, sier Kalland.  

Dette er i tråd med politikernes knutepunktstrategi for å redusere klimautslippene knyttet til arbeidsreiser.

Snudd hver sten

Men å utvikle en splitter ny fjord-bydel er ikke gjort over natten. Det er seks år siden Hav Eiendom og Rodeo arkitekter satt seg ned og startet arbeidet med Grønlikaia.

– Det at vi sender inn planforslag først nå handler om at vi har tatt oss god tid, for å sikre at vi har snudd hver eneste sten på jakt etter de beste løsningene. Vi har brukt mye ressurser på å sikre at vår plan er 100 prosent gjennomarbeidet, og at det følger linjene til bystyrets områdeplan, sier Kalland.

Samtidig har det helt fra start vært viktig for Hav Eiendom med åpne og inkluderende prosesser. Dette for å sikre at man sammen med gode krefter finner de beste løsningene for den nye bydelen i øst. Både for de som skal bo, jobbe og besøke Grønlikaia. Samt den aller nærmeste naboen – livet i fjorden.

Fem flotte delområder

Fjord-bydelen Grønlikaia er delt inn i fem delområder med ulike kvaliteter og identitet.

– Den langstrakte planen og dreiningen i Ekebergskråningen, gjorde det naturlig å stykke opp Grønlikaia i ulike delområder, hver med sine stedlige kvaliteter. Innerst får man urbanitet mot Bjørvika og sentrum. Videre sørover åpnes Grønlikaia opp mot Oslofjorden, sier Sunde.

Han påpeker at det er spesielt to ting som skiller den nye Grønlikaiaplanen fra resten av Fjordbyen.

– Slik havnepromenaden og byrommene er utformet, får man på Grønlikaia i enda større grad tilgang til fjorden. Rent fysisk og bruksmessig. Samtidig er fjorden delaktig i byrommene og integrert i hele bebyggelsen. Det er indre vannrom, samt smett og smug der vannet er høyst tilstedeværende. sier Sunde før han oppsummerer:

– På Grønlikaia er ikke fjorden noe du ser ut på, det er en del av hele området.  

Stedsnavnene på de ulike delområdene er hentet fra Grønlikaias historie, med referanser til Alunskiferverket fra 1700-tallet, og Henrik Wergeland som bodde her en periode.

La oss se nærmere på de fem delområdene:

1. Verket

Verket ligger lengst nord på Grønlikaia og blir et urbant bindeledd mellom Bjørvika og sentrum. Her blir det også en diagonal forbindelse til og fra Gamlebyen.

Siden dette er nærmest kollektivknutepunktene planlegges det for 3000 arbeidsplasser.  Det legges også opp til 150 boliger i dette delområdet, samt, restauranter, kafeer og butikker.

2. Lohavn

Lohavn ligger litt lenger bort fra bykjernen. Dette blir et moderne boligområde som vil huse 400 boliger mellom den grønne Ekebergskråningen og den blå Oslofjorden. Her kommer boliger på vannet, med en særegen tilgang til fjorden. Dette området vil også ha barnehagetilbud.

I dette delområdet introduseres også den ytre havnepromenaden. Det blir et rikt publikumstilbud slik som restauranter, kafeer og butikker.

I bakkant, langs Kongshavnsveien, møter bebyggelsen en viktig sykkelforbindelse inn til sentrum.

3.Grønlikilen

Grønlikilen blir selve hjertet av Grønlikaia, med 200 boliger og 100 studentboliger.

Havnekvartalet i Grønlikilen vil by på et rikt utvalg av restauranter, kafeer og butikker. Bryggelandskapet tar en helt ned til vannkanten, der man kan sette seg ned med en is og nyte fjorden.

I midten av Grønlikilen kommer en flytende grønn øy – Dagdriverøya.

4. Munkehagen

Munkehagen er et stort delområde, og blir en liten bydel i seg selv. Her kommer 800 boliger, restauranter, kafeer og butikker. Bebyggelsen på vannet danner en intim lagune i midten, og sammen med Munketorget gir dette et nytt og spennende byrom i fjordbyen.

Her blir det også fokus på innbydende vannaktiviteter i sørvest.

5. Buffersonen

Her blir det 15 000 m2 friområde med park og badeplasser for hele Oslos befolkning. I tillegg er det satt av 8000 m2 til et kultur- og aktivitetshus. Buffersonen vil ha fokus på naturrestaurering både over og under vann. Buffersonen skal i tillegg fungere som en buffer mellom byen og havnevirksomheten i Sydhavna.