– Vi har store og viktige oppgaver foran oss i årene som kommer. Skrur vi klokka 20 år fram i tid, vil man oppleve at sjøfronten i Fjordbyen, både i øst og vest, er enda bedre tilrettelagt til fri bruk for mennesker enn det vi ser i dag, sier administrerende direktør i Hav Eiendom, Kjell Kalland.
20 år er gått siden Hav Eiendom startet arbeidet med å transformere Oslos sjøfront fra industri og havneområder til det som senere er blitt til publikumsmagneter som Operastranda, Sørenga Sjøbad, Havnepromenaden og en rekke sosiale og inkluderende møteplasser i Fjordbyen.
Men selv om mye har skjedd, er ikke jobben ferdig.
Store prosjekter venter for Hav Eiendom. Prosjekter som vil sikre stadig større tilgang til noe av det vakreste Oslo har å by på – nemlig fjorden. Parallelt vil tusenvis av nye boliger, arbeidsplasser og møteplasser vokse frem.
Og sist, men ikke minst, skal Hav Eiendom fortsette å sikre solide utbytter som går rett tilbake til havna og samfunnet.
Den administrerende direktøren fortsetter:
– Når vi snakker 20 år fremover i tid, vil Grønlikaia være ferdig utviklet, samtidig vil en helt ny delbydel på Filipstad ha reist seg. Da har vi tilrettelagt mer sjøfront, hvor enda flere kan bo og jobbe – og vi har skapt nye møteplasser i vannkanten til glede for Fjordbyens beboere og besøkende.
La oss ta en nærmere titt på hva vi har i vente i Fjordbyen, og hva slags oppgaver Hav Eiendom har foran seg i årene som kommer.
Et område få av oss har noe forhold til i dag, er nevnte Grønlikaia. Dette avstengte området med fargerike containere og grå asfalt mellom Ekebergskråningen og Oslofjorden, skal vokse fram til en splitter ny og pulserende fjordbydel.
Grønlikaia skal huse 1500 nye boliger og blir arbeidsplassen til 3000 mennesker. Bydelen får engasjerende møteplasser, friområder og vil sikre en sjønær forlengelse av dagens havnepromenade.– Kjell Kalland
• Planlagt byggeareal på Grønlikaia er 208 000 m2.
• Det planlegges å bygge 1500 boliger og 3-4000 arbeidsplasser.
• Planlagt ferdig regulert i 2024/2025.
• Utvikler av Grønlikaia er Hav Eiendom.
• Planarkitekt er Rodeo Arkitekter.
Når det kommer til østkantens nye bydel, Grønlikaia, har det helt fra start vært viktig for Hav Eiendom med åpne og inkluderende prosesser. Dette sikrer at man sammen med gode krefter finner de beste løsningene for den nye bydelen. Både for de som skal bo eller jobbe på Grønlikaia, og selvfølgelig alle besøkende. Samt den aller nærmeste naboen – livet i fjorden.
– Vi må hele tiden være i dialog med samfunnet rundt oss, og være nysgjerrig på hva folk i Fjordbyen er opptatt av. Vi kan ikke låse oss inn i våre kontorer sammen med arkitekter, og begynne å tegne ut nye bydeler, sier Kalland.
I arbeidet med oppstarten av Grønlikaia-prosjektet, har spesielt tre elementer vært avgjørende for Hav Eiendom. Først og fremst har tidlig medvirkning vært essensiell. Deretter det å utvikle et solid rammeverk for bærekraftig eiendomsutvikling. Hav Eiendom har også lagt mye arbeid i å sikre seg de aller beste samarbeidspartnerne.
I arbeidet med Grønlikaia har vi brukt mye tid på å oppsøke grupper som vanligvis ikke sier sin mening knyttet til denne type prosesser – som barn, ungdom, innvandrergrupper og småbarnsforeldre, sier Kalland og fortsetter:
Målet har vært å få alle engasjert tidlig i prosessen ved å fortelle hva de ønsker i sitt nærområde.– Kjell Kalland
Videre er det slik at byutviklingsprosjekter langs sjøfronten krever systematisk og nøyaktig planlegging og arbeid over tid – slik at alle som skal bo, arbeide og besøke Grønlikaia kan være sikre på at livet i fjorden blir ivaretatt.
I dette arbeidet har Hav Eiendom som første eiendomsutvikler i verden utarbeidet en metodikk for sosial og økologisk bærekraft med utgangspunkt i Kate Raworths Doughnut economics. Kjent som smultringøkonomi på norsk.
Det handler om sikre menneskers behov innenfor jordens tåleevne.
Når Hav Eiendom går i gang langs den østligste delen av fjordbyen, blir det for eksempel ikke utfylling av sjøbunnen. Videre skal det sikres at det bygges slik at man bevarer mest mulig vannflate. Hav Eiendom ser også aktivt etter materialer som kan bidra til å regenerere liv i fjorden. For å nevne noe.
Les mer om hvordan Hav Eiendom skal utvikle Grønlikaia på Oslofjordens premisser
Hav Eiendom gikk også bredt ut i sin jakt på arkitektkontorer som skal være med å utvikle den nye fjordbydelen i øst.
Vanligvis inviteres bare noen få arkitektkontorer til å levere forslag, men Hav Eiendom gikk stort ut med en åpen pre-kvalifisering som resulterte i 118 søknader. Ut fra disse søknadene ble 16 tverrfaglige team valgt til å arbeide med fem unike delområder, som skal utgjøre Grønlikaia.
De fem delområdene på Grønlikaia har ulike kvaliteter og identitet. Stedsnavnene er hentet fra Grønlikaias historie, med referanser til Alunskiferverket fra 1700-tallet, og Henrik Wergeland som bodde her en periode.
Les mer om østkantens nye fjordbydel, Grønlikaia
Men det er mer enn Grønlikaia som skal byutvikles de neste årene.
På vestsiden av Bjørvika ligger to kremtomter, som foreløpig ikke er utviklet. Vi snakker om Sadelmakerbryggen og Fiskebrygga.
Visuelt ligger de der som to hull i tanngarden, og noe turistene på Operataket ser rett over på. Det er viktig at vi ferdigstiller disse tomtene. Det vil styrke nye Oslo – altså Bjørvika – men også historiske Kvadraturen hvor det i dag er få mennesker, og et ønske om revitalisering.– Kjell Kalland
Sadelmakerbryggen er den tomme plassen ved siden av Børsen. Her skal Hav Eiendom utvikle et aktiviserende næringsbygg med hundrevis av arbeidsplasser, parkområde, restauranter og kafeer. I dag er området rundt preget av lukkede førsteetasjer, og det er langt mellom butikker og serveringssteder.
Parken det planlegges for på Sadelmakerbryggen, blir rammet inn av Børsen og de gamle trærne i Børsparken. På tomten vil det komme nye bygg, med publikumstilbud på bakkeplan – med utsikt og nærhet til noe av det beste Oslo har å by på.
Kalland og Hav Eiendom er tydelig på at park i samspill med et aktiviserende publikumstilbud på Sadelmakerbryggen er noe som sårt trengs i dette området.
Med kombinasjonen grønn og raus park og aktiviserende førsteetasjer er vi sikre på at dette området blir en perle av en møteplass.– Kjell Kalland
Rett over veien for Sadelmakerbryggen, mellom Havnelageret og Skippergata, finner vi Fiskebrygga. Utviklingen her handler om viktig byreparasjon. Fiskebrygga skal forvandles fra et utrivelig og utilgjengelig område, til et attraktivt byrom mot Festningsallmenningen.
I næringsbygget på Fiskebrygga, blir det også servering på bakkeplan, samtidig som dette blir et av byens mest attraktive kontorlokaler med opp mot 1500 arbeidsplasser.
Den unike beliggenheten til både Sadelmakerbryggen og Fiskebrygga vil også sikre viktige miljøgevinster for Fjordbyen.
Til sammen vil Sadelmakerbryggen og Fiskebrygga skape over 2000 arbeidsplasser et drøyt steinkast fra kollektivknutepunktet Oslo S.
Du finner ikke et bedre egnet sted å legge 2000 arbeidsplasser enn her. Hit kan folk enkelt komme seg til jobb med bussen, trikken eller toget. Bilen kan med andre ord bli stående hjemme.– Kjell Kalland
Beveger vi oss vestover i Fjordbyen, kommer vi til Filipstad. Et område som skal huse Hav Eiendoms aller største prosjekt. I dag fremstår området som en grå og utilgjengelig forlengelse av folkemagnetene Tjuvholmen og Aker brygge, hvor det syder av liv året rundt.
På Filipstad skal det vokse fram en ny og levende bydel – med nærmere 3000 boliger, næringsbygg, sjønære møteplasser og attraksjoner for alle. Nok et folketomt og utilgjengelig havneområde skal erstattes med yrende byliv – der alle Fjordbyens beboere og besøkende skal være velkomne.
Men historien på Filipstad er lang, og den er viktig. Helt siden starten av 1900-tallet har det vært havnevirksomhet her. Kalland forteller at det er viktig for Hav Eiendom og Oslo Havn at den historiske arven ivaretas når den nye og moderne bydelen utvikles i årene som kommer.
Et annet viktig landemerke på Filipstad, er det 40 meter høye Kaffetårnet. I mars 2021 tok 60 år med kaffehistorie på Filipstad slutt da den siste kaffebønnen ble malt.
Men det betyr ikke slutten for det velkjente bygget. Det ikoniske bygget skal bevares. Hav Eiendom har fullført parallelloppdrag for Kaffetårnet, og har valgt arkitekt. Men før man kan investere i rehabiliteringen må Hav Eiendom eie bygget. Foreløpig er det uklart hvordan overføringen fra Oslo kommune til Hav Eiendom skal skje.
På Filipstad skal Hav Eiendom sikre at vi tar vare på byens historie, samtidig som vi utvikler og rigger Fjordbyen for fremtiden.
• Filipstad ble omgjort til havne- og industriområde på 1900-tallet. Siden den gang har deler av området vært avsperret fra resten av byen.
• I år 2000 bestemt Oslo bystyre at området skulle frigjøres til byutvikling (fjordbyvedtaket).
• Bystyret i Oslo vedtok 24. juni 2020 en ny områderegulering for Filipstad.
• Reguleringsplanen omfatter hele Filipstad – både nord og sør for E18.
Vest på Filipstad finner vi Hjortnes. Dette er kaiområdet hvor Color Lines Kiel-ferger i holder til i dag.
Byrådets rykende ferske Hammerborgerklæring har lagt til grunn at fergeterminalen skal flyttes fra Hjortnes, og dermed åpnes det også opp for byutvikling på denne delen av Filipstad.
– Hjortnes har enormt potensial for by- og boligutvikling. Når man flytter dagens fergeterminal, kan området erstattes med havnepromenade, grøntarealer og 1400 nye boliger, sier Kalland før han fortsetter:
Det nye bystyret i Oslo skal avgjøre hvor Color Line skal samlokaliseres med DFDS i fremtiden. Sistnevnte har i dag base på Vippetangen.
– Hav Eiendom registrerer at det er kommet frem ny informasjon om klima, økonomi og samfunnssikkerhet som peker i retning Vippetangen, sier Kalland.
Mange sterke stemmer, og to ferske rapporter fra Samfunnsøkonomisk analyse og Asplan Viak, er tydelig på Vippetangen er rett sted å samlokalisere utenlandsfergene.
Slik sikrer man god trafikkflyt på Vippetangen. Les mer her
Siden 2003 har Hav Eiendom jobbet for å levere på sitt samfunnsoppdrag. Nemlig å skape en bærekraftig fjordby og verdier for byen, havna og samfunnet.
Det er store summer i sving når Fjordbyen utvikles videre inn i fremtiden. Siden Hav Eiendom ble etablert, har selskapet levert utbytte til eieren Oslo Havn KF, på totalt 1,5 milliarder kroner.
– Jeg finner mye glede i å vite at utbyttet vi betaler til vår eier går direkte tilbake til folket og felleskapet i form av god byutvikling. Samtidig som det finansierer en mer bærekraftig og miljøvennlig havn, sier Kalland før han fortsetter:
– Når vi vet at skipsfart er den mest miljøvennlige transportformen, og at det er viktig å flytte mest mulig av transporten fra vei til sjø, er det ingen tvil om at overskuddet vi leverer til vår eier sikrer miljøgevinst som kommer hele samfunnet til gode.
Da Hav Eiendom startet opp i 2003, var oppgaven å regulere tomter og legge dem ut på markedet. Byggingen skapte store verdier, som igjen havnet hos de private selskapene, i stedet for kommunen og felleskapet.
Med Grønlikaia går Hav Eiendom nye veier. Her skal selskapet for første gang selv gå inn som boligutvikler, etter at mandatet ble endret slik at selskapet kan utvikle boligprosjekter selv. Dermed vil man sikre at en større del av verdiskapningen fra byutviklingen vil tilfalle Hav Eiendoms eiere, Oslo Havn og Oslo kommune.
Les mer om Grønlikaia og ny eierstrategi
En av de største lærdommene Hav Eiendom og Kalland tar med seg i det videre arbeidet med Fjordbyen, er at det er viktig å ha handlingsrom og mulighet til å tilpasse seg etter behovene som dukker opp og endrer seg i befolkningen.
Kalland forsikrer at Hav Eiendom hele tiden har øynene åpne, og må være åpne for å prøve ut ideer man kanskje ikke har lengst framme i pannebrasken. Hav Eiendom har høstet mye erfaring fra utviklingen av Bjørvika, disse erfaringene tar selskapet med seg inn i den videre utviklingen av Fjordbyen.
– Da jeg startet i Hav Eiendom i 2017, kunne jeg ikke se for meg at badstuene i Bjørvika skulle bli så attraktive som de faktisk har blitt, spesielt vinterstid, sier Kalland og fortsetter:
Dette er en viktig påminnelse om at de som kommer etter oss kan ha andre ønsker og behov enn det vi har i dag. Vi skal være lydhøre for folk som kommer med ideer som kan være med å skape livskvalitet for andre i fremtidens Fjordby.– Kjell Kalland
Kalland forteller også at man i den videre utviklingen av Fjordbyen vil ha spesielt fokus mot barn og ungdom, men også den voksende gruppen av eldre.
– Vi ser at dette er grupper som er underprioritert i dag, sier Kalland.
Administrerende direktør, Kjell Kalland, og resten av teamet i Hav Eiendom, bretter nå opp ermene og ser frem til å fortsette å utvikle Fjordbyen inn i fremtiden. Både over og under vann.
Med Grønlikaia, Filipstad, Sadelmakerbryggen og Fiskebrygga skal vi løfte Fjordbyen ytterligere de neste 20 årene. Jeg gleder meg til fortsettelsen.– Kjell Kalland
• Eiendomsselskap eid av Oslo Havn KF, som igjen eies av Oslo kommune. Opprettet i 2003, for å utvikle Fjordbyen.
• Selskapet ledes av administrerende direktør Kjell Kalland.
• Hav Eiendom har så langt levert et utbytte på 1,5 milliarder til Oslo Havn KF. Utbyttet er avgjørende for å finansiere en ny og miljøvennlig godshavn i Oslo.
• Hav Eiendom skal i årene som kommer gjennomføre store eiendomsprosjekter i Fjordbyen. Herunder Fiskebrygga, Sadelmakerbryggen og Grønlikaia. Styret i Oslo Havn har også vedtatt av Hav Eiendom skal utvikle Filipstad-området.
Fotoene i artikkelen, som står uten fotokreditering rett under fotoet (dette gjelder for de bildene som er dratt ut i full størrelse), har følgende fotokreditering:
Bilde 1: Foto: Hav Eiendom
Bilde 2: Foto: Arne Ove Bergo/Arbeiderbladet/ Arbeiderbevegelsens arkiv
Bilde 3: Foto: BU
Bilde 4: Foto: Jon Ivar Søhus / Hav Eiendom
Bilde 5: Video: Hav Eiendom
Bilde 6: Foto: Oslo Drone og Foto
Bilde 7: Foto: Hav Eiendom
Bilde 8: Foto: A-Lab
Bilde 9: Foto: Adept
Bilde 10: Foto: LPO
Bilde 11: Foto: Vandkunsten
Bilde 12: Foto: Norconsult
Bilde 13: Foto: Oslo Foto og Drone
Bilde 15: Illustrasjon: Grape Architects
Bilde 16: Foto: Hav Eiendom
Bilde 18: Foto: Hav Eiendom
Bilde 22: Foto: Hav Eiendom
Bilde 23: Video: Hav Eiendom
Bilde 24: Foto: Hav Eiendom